| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg brukt kvalitativ og kvantitativ metode til å undersøke hva det er som påvirker tanker om å slutte (turnoverintensjon) blant offiserer i Hæren. Jobbkrav-ressursmodellen til Demerouti og Bakker (2007) samt sosial bytteteori har vært oppgavens teoretiske linse. Gjennom 22 intervju og en tverssnittundersøkelse som gikk til samtlige offiserer i gradsspennet OF 1 til OF 3 i Hæren, fant jeg at turnoverintensjon er en konsekvens av høy belastning og negative opplevelser knyttet til organisasjonen. Intervjuene bidro til å kartlegge den felles oppfatningen av hva som var årsaken til turnoverintensjon, mens spørreundersøkelsen var et godt redskap til å klarlegge årsakssammenhengene og omfanget av fenomenet.
Turnoverintensjon skyldes at en rekke utfordrings- og hindringskrav bidrar til å øke offiserenes totale belastning uten at nødvendige organisatoriske jobbressurser bufrer den samme belastningen. Det mest omtalte hindringskravet er jobb-hjem-privatliv konflikt (J-H-P-konflikt) hvor offiserene opplever at de må forsake privatlivet til fordel for Forsvaret gjennom sin karriere. Medieringsanalysen viste at dette hindringskravet fullstendig medierte effekten som arbeidsbelastning og funksjonelt fravær har på turnoverintensjon.
Mangel på kompetanse, høyt funksjonelt fravær, mangel på autonomi, lite sammenheng mellom Forsvarets uttalte mål og offiserenes virkelighet samt lite fleksibel HR-praksis er også medvirkende årsaker til at offiserene tenker på å slutte ettersom dette er jobbkrav som bidrar til at offiserene må øke innsatsen. Arbeidsbetingelsene preget av lav tilgang til organisatoriske ressurser medfører at offiserene sitter med opplevelsen av at Forsvaret ikke investerer i sine ansatte. Det fører til en skjevhet i resiprositeten og brudd på den psykologiske kontrakten. Lønnen oppleves derfor også som urettferdig.
Oppgaven viser også at offiserene har høyt jobbengasjement som knyttes til de positive jobbressursene profesjonsnærhet/profesjonstilknytning, kollegial støtte, individuell og kollektiv mestring samt mening med jobben. Tankene om å slutte oppstår dermed ikke på grunn av selve jobben, det er forholdene rundt som tvinger dette frem. Offiserenes ansvarsfølelse, lojaliteten til kollegaer og samfunnsoppdraget er det som forhindrer offiserene fra å se seg om etter en ny jobb utenfor Forsvaret. For å beholde offiserene i fremtiden kan ikke jobbengasjementet tas for gitt. Det anbefales derfor at Forsvaret og/eller Hæren retter innsats mot gjeldende HR-praksis ettersom samtlige jobbkrav er knyttet til dette domenet. Studien underbygger viktigheten av å opprettholde den psykologiske kontrakten mellom organisasjonen og dens ansatte, og å tilby nødvendige jobbressurser for å forebygge turnover. | en_US |
