Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBredholt, Aida
dc.date.accessioned2023-08-15T09:14:27Z
dc.date.available2023-08-15T09:14:27Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3084054
dc.description.abstractDenne oppgaven utforsker og drøfter de juridiske problemene knyttet til utførelsen av preventive angrep med hjemmel i selvforsvarsretten. Oppgaven vil først anvende historiske konflikter for å illustrere hvordan preventive angrep har blitt rettferdiggjort tidligere, for deretter å ta for seg et scenario hvor Russland og Ukraina ikke har vært i en internasjonal væpnet konflikt siden 2014. I tillegg vil oppgaven inkludere noen betraktninger rundt reelle hensyn i sammenheng med Ukraina-konflikten og folkeretten. Problemstillingen for oppgaven lyder som følger: Hvor tidlig kan en stat benytte seg av selvforsvarsretten, og kunne Ukraina handlet i selvforsvar i forkant av den russiske invasjonen den 24. februar 2022? I skrivende stund er det storkrig i Europa, og slik har det vært i over et år. At Russland skulle gjennomføre en invasjon av Ukraina, virket usannsynlig for mange. Gjennom internasjonal rett har alle stater retten til å utøve selvforsvar, men det som dog er mer omdiskutert er hvor umiddelbart et angrep må være for å kunne benytte seg av denne retten. Hadde Ukraina det juridiske grunnlaget til å utøve selvforsvar før invasjonen den 24. februar 2022? Uttrykket preventivt selvforsvar kunne da ha blitt brukt i denne sammenhengen hvor en stat handler forebyggende, og angriper før den andre staten gjør det. Man kommer da den truende staten i forskudd, men er dette lov og hvor går grensa for at et væpnet angrep kan rettferdiggjøres i selvforsvarsretten?en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherForsvarets høgskole Luftkrigsskolenen_US
dc.titleSelvforsvarsretten som et argument for krigføring mellom stateren_US
dc.typeBachelor thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel