Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMyhre, Hanna Holter
dc.date.accessioned2023-08-11T10:23:13Z
dc.date.available2023-08-11T10:23:13Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3083555
dc.description.abstractDenne studien vil undersøke hvordan det står til med krisekommunikasjonen mellom politiet og Forsvaret under kriser og har til hensikt å besvare følgende problemstilling: Hvilke teknologiske utfordringer knyttet til krisekommunikasjon påvirker samvirke mellom politiet og Forsvaret under krisehåndtering på taktisk nivå? Sivilt-militært samarbeid i rammen av totalforsvaret er en viktig hjørnestein i norsk beredskap og krisehåndtering, da det har hensikt å utnytte ressursene i samfunnet best mulig (Endregard, 2020, s. 407). Evnen til å knytte samfunnets ressurser sammen på tvers av sektorer og ansvarsområder, baserer seg blant annet på krisekommunikasjon. Når en krise er et faktum, må det raskt opprettes forbindelse mellom involverte aktører for å skape «[…] et oppdatert situasjonsbilde, koordinere innsats og treffe avgjørelser» som støtter oppunder sivilbefolkningen sikkerhet og forsvaret av landet (Forsvarskomiteen & Justiskomiteen, 2002, s. 6). Krisekommunikasjon er derfor en nødvendighet for at samvirke skal fungere mellom den sivile og militære sektoren, ettersom evnen til å koordinere innsats, dele informasjon og bygge felles situasjonsforståelse er avgjørende i krisehåndtering (Lund, 2021, ss. 86-94). Dagens utfordringsbilde kan ikke sies å gjøre behovet for god krisekommunikasjon noe mindre enn tidligere, mellom de sivile og militære ressursene (DBS, 2022, s. 16). Samfunnet vårt skal håndtere hyppigere naturkatastrofer som følge av klimaendringer. Russlands angrepskrig mot Ukraina, samt Kinas fremvekst utfordrer dagens verdensordning (KD, 2023, s. 10). Digitaliseringen av samfunnet går raskt og koronapandemien har fortsatt ettervirkninger på samfunnet. Samtidig, må vi ha en kriseberedskap som ruster oss i møtet med sammensatte trusler, herunder forstått som «[…] bruk av ulike virkemidler i kombinasjon for å påvirke en motstander med størst mulig effekt» (Winge, 2021, s. 73) (FD, 2020, s. 72). Behovet er stort for velfungerende, koordinerende mekanismer slik som krisekommunikasjon, for å være i stand til å samvirke i møtet med og håndtering av de forespeilede utfordringene (Norheim, 2019, s. 12). Selv om vellykket krisekommunikasjon er avgjørende for sivilt-militært samvirke under krisehåndtering, vil det ofte kunne være problematisk å få det til. Dette har sin sammenheng med at informasjonsvirksomhet ved siden av å være et vesentlig suksesskriterium for samvirke og krisehåndtering, også en av de vanskeligste oppgavene undere en krise (Meidell, 2005, s. 122).en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherForsvarets høgskole Luftkrigsskolenen_US
dc.titleKrisekommunikasjon – Samvirkets flaskehals?en_US
dc.typeBachelor thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel