| dc.description.abstract | Tjeneste i Forsvaret har alltid forutsatt fysisk trening og arbeid, men standardisert testing av fysisk form er relativt nytt. Fysiske tester for Hæren ble beskrevet først i 1966 og de første testene på sesjon ble gjennomført i 1968 (Kirknes, Aandstad, & Stornæs, 2014). Det var først på 1970-tallet at den generelle fysiske testordningen for hele Forsvaret ble opprettet, og siden da har det vært flere reglement og endringer for å standardisere testene. Testbatteriet i dag består av både utholdenhetstester og styrketester. Av utholdenhetstester er det 3000 m løp som er det foretrukne i det norske forsvaret. Denne testen, eller tilsvarende utholdenhetstester (som 12 minutters løp (Cooper-test), 1.5 mile- eller 2 mile run), er mye brukt blant militære verden over (Kirknes, Aandstad, & Stornæs, 2014). Alternativt til 3000 m så kan bip-test, også kjent som 20 m Shuttle Run Test, gjennomføres dersom forhold ikke tillater 3000 m (f.eks. ikke egnet rundløype, is eller snø, etc.). Bip-test har ikke samme historikk som 3000 m i det norske forsvaret, og ble først introdusert som et gyldig alternativ i 2017 (A. Aandstad, personlig kommunikasjon, 18. juli, 2022).
Forsvaret og Luftforsvaret har lange tradisjoner med bruk av testing i seleksjonssammenheng. Ved seleksjon til Luftforsvarets flygerskole (LFS) er fysiske tester en del av opptaket selv om det er kun en liten del av seleksjonen. I alle seleksjonssammenhenger er det viktig at prosessen er standardisert slik at ingen enkeltgruppe får en fordel. På opptak til LFS blir man testet i både Bip-test og 3000 m. Bakgrunnen for to utholdenhetstester på opptaket er hovedsakelig for statistikken, men også for å holde søkerne opptatt i seleksjonsprosessen (P.W. Bertelsen, personlig kommunikasjon, 28. juni, 2022). Ved å ha to tester kan man se hvilken av testene som er mest valid og om det er stor forskjell mellom dem. Seleksjonssjefen legger til at de som kun greier én test blir ikke nødvendigvis tatt ut av seleksjonen, men at vedkommende vil få oppfølgingsspørsmål i etterkant for å vurdere om søkeren er skikket (P.W. Bertelsen, personlig kommunikasjon, 28. juni, 2022).
Etter en revidering av Forsvarets fysiske tester i 2014 ble bip-test foreslått som et gyldig alternativ til 3000 m (Kirknes, Aandstad, & Stornæs, 2014). Det var ikke før 1. januar 2017 at bip-test ble implementert som et gyldig alternativ til 3000 m. Bip-test vurderes til å gi relativt reliable og valide estimater av VO2maks, samt sterk korrelasjon mot andre distanseløp (Kirknes, Aandstad, & Stornæs, 2014, s. 60). Dette vil si at testen gir en god indikasjon på utholdenhetskapasitet, og kan likestilles med andre utholdenhetstester i så måte. Allikevel, er det flere soldater som foretrekker å løpe bip-test framfor 3000 m (Kirknes, Aandstad, & Stornæs, 2014). Av egen erfaring, med tre år i Forsvaret, er jeg en av disse og opplever selv at jeg presterer bedre i bip-test enn 3000 m målt ved oppnådd karakter. Jeg merker at jeg må yte mye mer for å oppnå den beste karakteren (karakter 9) på 3000 m enn bip-test. I så fall er det kanskje ikke så rart at det er flere soldater som foretrekker å løpe bip-test? Med det kan man stille spørsmålet: Er det faktisk lettere å oppnå gode resultater på bip-test enn 3000 m selv om den er likestilt?
Med dette som bakgrunn skal jeg forsøke å besvare problemstillingene under.
1.1 Problemstillinger
Hovedproblemstilling:
Er det en sammenheng mellom prestasjon på 3000 m og bip-test hos unge menn på seleksjon til Luftforsvarets flygerskole?
Underproblemstilling:
Med bruk av Forsvarets karaktersettingssystem, er det noen forskjell i oppnådd karakter på 3000 m og bip-test hos unge menn i Forsvaret?
1.2 Avgrensning og disposisjon
I teoridelen vil jeg innledningsvis beskrive teori knyttet til arbeidsfysiologi, arbeidskrav og hvordan Forsvarets minstekrav (MK) er satt opp. Arbeidsfysiologi og minstekrav står sentralt i begge problemstillinger og en god forståelse for hvordan det henger sammen med testene er viktig for å forstå videre gjennomgang av resultater og drøfting. Innsamlingen av data er gjort over flere år med testing og registrering ved Luftforsvarets Rekruttering- og Seleksjonssenter (LRSS). Data er for formålet av denne oppgaven hentet ut av LRSS sitt register for retrospektive analyserer. Seleksjonsprosessen for opptaket til LFS vil også kort beskrives.
I metode og resultatdelen vil tabeller og funn fra databehandling bli presentert, med en påfølgende drøfting. Avslutningsvis vil jeg oppsummere og konkludere oppgaven. | en_US |
