Minelegging i Norge

Abstract

I lys av Russlands invasjon av Ukraina ser vi behovet for et velfungerende samvirkesystem som kan fungere godt i både offensive og defensive operasjoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa fører til at Norge sitt fokus rettes fra lavintensitetskrigføring i internasjonale operasjoner, til høyintensitetskrig og forsvaret av Norge. Taktisk samvirke er essensielt for å utnytte våpenartenes styrker, og dermed ha best mulig effekt på fienden. I defensive operasjoner er ingeniøren sin rolle i hovedsak antimobilitet. Antimobilitet er sentralt for å komplementere det taktiske samvirket, men det er tidkrevende. NATO stiller krav til at medlemsnasjonene skal være i stand til hurtig minelegging. Brigade Nord sin evne til å legge minefelt hurtig ser vi som lav, fordi Ingeniørvåpenet kun har kapasitet til å legge manuelt utlagte minefelt. I denne oppgaven forsøker vi å svare på problemstillingen trenger det norske Ingeniørvåpenet å oppfylle NATO sitt krav til hurtig minelegging for å støtte defensive samvirkeoperasjoner i Norge? For å belyse problemstillingen har vi brukt teori om taktisk samvirke, defensive operasjoner og ingeniørstøtte i defensive operasjoner. For å svare på problemstillingen gjennomførte vi tre operasjonsanalyser der vi brukte plan- og beslutningsprosessen. Deretter programmerte vi planene inn i taktikksimulatoren på Krigsskolen (Steel Beast). Gjennom simuleringene fikk vi data på effekten av mekanisk og manuelt utlagt minefelt, og analyserte de opp mot teorien. Basert på resultatene i analysen ser vi at mekanisk utlagt minefelt gir en klart større effekt enn manuelt utlagt minefelt i alle lendetypene, men særlig i åpent lende. Vi konkluderer basert på vår forskning at det er behov for mekanisk minelegging i Ingeniørvåpenet.