| dc.description.abstract | Spesialoperasjoner er forbundet med heroisk innsats, myter og mystikk. Formålet med denne studien er å bidra til økt forståelse og kunnskap omkring spesialoperasjoners nytte og funksjon, spesielt deres betydning i dagens sikkerhetspolitiske kontekst. Studien argumenterer for at spesialstyrker og -operasjoner kan opptre med stor nytte og relevans. Studiens problemstilling er; Hvilken strategisk nytte kan spesialoperasjonene oppnå i rammen av dagens stormaktsrivalisering? Studien besvares gjennom analyser av åpne, skriftlige kilder og tre empiriske eksempler fra perioden 1960-2011. Studien innledes med en aktualisering av temaet. Endringer i strategiske omgivelser, samt uklarhet rundt spesialoperasjoners verdi og funksjon, kan skape utfordringer for utvikling og bruk i møtet med nye sikkerhetspolitiske prioriteringer. Studien søker å synliggjøre spesialstyrkenes og -operasjonenes strategiske nytte og verdi, samt belyse deres handlingsrom og relevans i dagens stormaktsrivalisering.
Gjennom et bredt og representativt utvalg av litteratur, innrammes spesialstyrkers og spesialoperasjoners egenart og funksjon i et historisk perspektiv, derigjennom også deres strategiske verdi. Studien redegjør deretter for kjennetegn ved dagens strategiske omgivelser, hvor voksende stormaktsrivalisering utfordrer tradisjonell maktanvendelse, og påkaller behov for nytekning rundt både strategiutvikling og bruk av maktinstrumenter. Videre, ved hjelp av de empiriske eksemplene, drøftes handlingsrom, relevans og strategisk nytte av spesialoperasjoner i dagens sikkerhetspolitiske kontekst.
Funnene i studien indikerer at spesialstyrker og spesialoperasjoner tilsynelatende vil ha stor relevans og strategisk nytte i dagens stormaktsrivalisering. Det være seg i rammen av tradisjonell avskrekking og militærmakt, men spesielt som tilrettelegger for mer sømløs integrasjon og utnyttelse av øvrigemaktinstrument. Den strategiske nytten oppnås gjennom å skape handlings- og beslutningsrom for nasjonal ledelse, hvor den nasjonale evnen til å konkurrere fremfor å eskalere synes avgjørende i dagens stormaktsrivalisering. Dette påkaller tilsynelatende en redefinering av spesialoperasjoners tiltenkte nytte i teorigrunnlaget, og understøtter den planlagte utviklingen som foregår i flere av dagens spesialstyrkemiljøer. | en_US |
