| dc.description.abstract | Hvert år mister et antall ansatte i Forsvaret sikkerhetsklareringen på grunn av en samlivspartner med tilknytning til et land som Norge har sikkerhetsmessige samarbeidsutfordringer med. Flere av de som mister sikkerhetsklareringen fortsetter å jobbe i Forsvaret i mange år etterpå. Forsvarets arbeidsgiveransvar vedvarer nemlig frem til saken har fått en endelig avklaring. Frem til saken er avklart, noe som kan ta flere år, oppfordrer Personellinstruksen i Forsvaret til at den ansatte i størst mulig grad skal sysselsettes. Dette skaper en utfordrende situasjon for arbeidsmiljøet hvor
spenningen mellom ivaretakelsen av personellet og ivaretakelsen av sikkerheten kan gjøre det vanskelig å finne gode løsninger. Denne masteroppgaven forsøker å finne ut hvordan arbeidsmiljøet endres for forsvarsansatte som har mistet eller fått nedjustert sikkerhetsklarering på grunn av utenlandsk partner.
Det teoretiske grunnlaget er hentet fra arbeidsmiljøforskning. Studien konsentrerer seg om endringer i de organisatoriske og psykososiale dimensjonene av arbeidsmiljøet. Kvantitativ metode er benyttet og dataene er generert fra en spørreundersøkelse. Respondentene i spørreundersøkelsen er et utvalg av forsvarsansatte som alle har fått negative klareringsavgjørelser på grunn av en samlivspartner med tilknytning til et annet land.
Funnene i studien viser at det er variasjon i hvilke endringer respondenten opplever i den organisatoriske dimensjonen av arbeidsmiljøet. Dette handler om endringer i arbeidstidsordninger, sikkerhetsrutiner, organisasjonsstruktur, selvbestemmelse og utviklingsmuligheter, utforming av arbeidsplassen og arbeidsoppgaver. Det er også stor ulikhet i hvordan respondentene opplevde ledelsens håndtering av situasjonen. Fra arbeidsmiljøforskningen finnes forskningsresultater som viser at de identifiserte endringene kan ha en negativ påvirkning på både fysisk og psykisk helse.
I den psykososiale dimensjonen undersøkes det endringer i arbeidsinnhold, mellommenneskelig samspill helse, arbeidsevne og produktivitet og trivsel. I denne dimensjonen er tendensen at utvalget opplever negative endringer. Arbeidsmiljøforskningen viser også her at endringene utvalget har opplevet kan få konsekvenser spesielt for den psykiske helsen.
Sikkerhetsloven legger i avgjørelsen om klarering vekt på en persons pålitelighet, lojalitet og dømmekraft. Det er derfor uheldig hvis endringene i arbeidsmiljøet kan føre til en negativ påvirkning på den psykiske helsen til ansatte som er vurdert av klareringsmyndighetene til å stå i en sårbar posisjon. | en_US |
