| dc.description.abstract | Denne oppgaven, skrevet før Russlands invasjon av Ukraina i 2022, undersøker hvordan Kina påvirker NATOs evne til å enes om et felles trusselbilde.
Kinas betydelige vekst mangler sammenligning i moderne tid. USA vendte allerede i 2011 sin oppmerksomhet mot Kina med sin «pivot to Asia», og Kina beskrives nå som USAs «pacing threat». For et NATO omgitt av utfordringer har ikke Kina blitt prioritert på samme måte. Siden Xi Jinping ble president i 2013 har Kina fremstått stadig mer selvhevdende både i Asia og globalt. Landet utvikler militære kapabiliteter, satser på teknologiutvikling og står i stadig økende grad i opposisjon til den regelbaserte verdensorden og liberale verdier. Sammen med USAs vedvarende fokus gjør dette at NATO nå må forholde seg til Kina.
Oppgaven er en tilfellestudie, hvor kvalitativ metode benyttes og dokumentundersøkelse er datainnsamlingsmetoden.
I oppgaven anvendes Stephen Walts trusselbalanseteori og Glenn Snyders sekundære alliansedilemma. Hvorvidt Kina er en trussel mot NATO analyseres først. Det tas utgangspunkt i tre trusselområder: det tradisjonelt militære; verdier og den regelbaserte verdensorden; og teknologi og økonomi. Det argumenteres for at Kina ikke er en trussel mot NATO i tradisjonell militær forstand, men er en trussel mot NATOs verdier og den regelbaserte verdensorden. Innen teknologi og økonomi er Kina en begrenset trussel som rangeres mellom de to øvrige trusselområdene.
Videre analyseres hvordan trusselen fra Kina påvirker NATOs evne til å enes om et felles trusselbilde. Oppgavens funn er at Kina innen det militære området kompliserer denne evnen, primært gjennom indirekte påvirkning. Trusselen mot NATOs verdier og den regelbaserte verdensorden styrker imidlertid evnen til å enes. Innen teknologi og økonomi beveger NATO seg mot en mer enhetlig tilnærming til Kina, men enkeltlands insentiver for bilaterale relasjoner utfordrer evnen til å enes.
Trusselområdene påvirker hverandre, og bør derfor ikke vurderes kun i isolasjon. Satt i sammenheng aggregeres trusselområdene til den totale trussel Kina utgjør mot NATO. Kompleksiteten i denne sammensatte trusselen gjør trusselbildet utfordrende å etablere. Dette gjør det vanskelig for NATO å enes om et felles trusselbilde hva angår Kina.
Kina erstatter ikke NATOs eksisterende trusler, men kommer i tillegg til disse. Kina kompliserer dermed NATOs evne til å enes om et felles trusselbilde. Summen av trusler skaper en kompleksitet hvor NATO-landenes trusselpersepsjon divergerer, uten at dette truer alliansens eksistens. | en_US |
