Effektiv kommando og kontroll av F-35? - En vurdering av autonomi sin rolle innenfor F-35 operasjoner

Abstract

Ny teknologi innebærer nye muligheter og begrensninger. Norges nye kampfly F-35 er intet unntak i så måte. Det snakkes om et femte generasjons luftforsvar og multi-domene operasjoner som skal sørge for effektiv utnyttelse av egne ressurser i samvirke med allierte støttespillere og i møte med et stadig mer komplekst operasjonsmiljø. Et av momentene som diskuteres i debatten rundt utnyttelse av ny teknologi som F-35, er større grad av autonomi i det utøvende ledd av kommandokjeden. Hvilken risiko innebærer dette? Hva er det som påvirker vår evne og vilje til større grad av autonomi i militære operasjoner? Hensikten med denne studien er å belyse hvordan vi kan forstå begrepet autonomi innenfor ledelse av luftoperasjoner, og hvordan det eventuelt kan finne sin plass i et operasjonskonsept for F-35.

Første del av oppgaven definerer begrepene autonomi, operasjonskonsept og operasjonsmiljø slik det forstås i denne oppgavens sammenheng. Videre følger en beskrivelse av hva F-35 innebærer i form av teknologiske muligheter og begrensninger, sammen med en teoretisk modell som hjelper oss å visualisere og strukturere vår forståelse av problemet.

I oppgavens andre del drøftes hvilke muligheter og behov for autonomi som kombinasjonen av F-35 og et moderne operasjonsmiljø fører med seg. Videre analyseres forståelsen av autonomi i ettredimensjonalt PTO-perspektiv (Prosess, Teknologi og Organisasjon) med henblikk på hva som påvirker evne og vilje til autonom oppdragsløsning for F-35.

I stort hevder oppgaven at operasjonsmiljøets krav, kombinert med de kapasitetene F-35 bringer med seg, øker mulighetsrommet for utnyttelse av autonomi innen operasjoner med F-35.Kompleksiteten og usikkerheten i et moderne operasjonsmiljø kan synes å kreve et høyere operasjonstempo og større grad av samtidighet i flere ulike krigføringsdomener. Denne doble effekten av økt tempo og større bredde i operasjoner kan i visse sammenhenger gjøre det utfordrende å følge en tradisjonell, hierarkisk tilnærming til kommando og kontroll, og dermed fordre økt utnyttelse av autonomi i oppdragsutførelsen. Samtidig påpeker oppgaven at utnyttelsen av autonomi utfordres konseptuelt på bakgrunn av utilstrekkelig planverk og manglende fellesoperativt konsept i Forsvaret, i tillegg til kulturelle utfordringer med hensyn til begrenset fellesoperativ kompetanse og manglende tillit.