| dc.description.abstract | Temaet i denne oppgaven er «Hvordan kan kinesisk bruk av ikke-militære virkemidler utfordre norsk sikkerhetspolitikk og utgjøre en trussel mot Norge?». Oppgaven besvares som en kvalitativ dokumentstudie, og hovedlitteraturen består av oversatte kinesiske dokumenter, norske ugraderte trusselvurderinger og teori som kan hjelpe til å forstå problemet. Hensikten med oppgaven er å få forståelse for hvordan ikke-militære virkemidler kan ramme Norge som nasjon og hvilken trussel de utgjør.
Kinesisk interaksjon med andre stater har de senere årene blitt mer fremoverlent og selvhevdende. Det Kina vi ser på verdensarenaen i dag skiller seg fra det Kina som satte Norge i fryseboksen i 2010. Kina har blitt mer uttalt i å fremme sine ønsker, krav og sin vilje på andre stater. Storstrategien med kinesiske karakteristika som observeres i dag har gradvis utviklet seg og blitt mer synlig gjennom det siste tiåret.
I 1999 skrev to kinesiske oberster boken Unrestricted Warfare. Boken representerer konseptuelle tanker om maktbruk mellom stater og hvordan Kina kan få mer makt både regionalt og internasjonalt. Boken gir et godt innblikk i hvordan kinesiske offiserer diskuterer virkemiddelbruk på den internasjonale arenaen. Boken kombinert med eksempler på kinesisk maktbruk i pågående konflikter belyser kinesisk tilnærming til konkurranse og konflikt mellom stater.
De nasjonale ugraderte trusselvurderingene gir innblikk i hvordan norske sikkerhetstjenester vurderer trusselen fra Kina. Sammen med URW og eksemplene på kinesisk maktbruk danner dette rammen for en helhetlig diskusjon. Oppgaven diskuterer trusselen mot Norge innenfor tre områder etterretning og påvirkning, Digitale verdikjeder og eierskap. Dette gjøres for å belyse hvordan ikke-militære virkemidler utgjør en trussel mot det norske samfunnet og norsk sikkerhet.
Oppgaven viser at det norske samfunnet er stadig mer avhengig av den digitale infrastrukturen. Det gjør at ved en ny konflikt eller konfrontasjon med Kina er sannsynlig virkemiddelbruken vil være annerledes enn under frysen i 2010. Den viser samtidig at Norge kan fatte mottiltak for å begrense effekten av de ikke-militære virkemidlene | en_US |
