| dc.description.abstract | Denne studien omhandler den norske forsvarsviljen. Studien er gjennomført som en kvalitativ undersøkelse, basert på dokumentundersøkelse og intervjuer av relevante aktører fra både den militære og sivile delen av totalforsvaret. Ambisjonen med studien er å ta for meg bruken av begrepet forsvarsvilje i Norge etter den andre verdenskrig, og de ulike forestillingene av den norske forsvarsviljen med sikte på å skape klarhet i hva begrepet forsvarsvilje betyr for norsk sikkehet i 2022.
Studien beskriver forsvarsviljens betydning i tidsperioden 1945-2022. Studien analyserer temaet gjennom å adressere tre definerte tidsperioder, med ambisjon om å identifisere hvordan forsvarsvilje-begrepet er benyttet og forstått, om begrepet er ansett som viktig og hvordan forsvarsviljen eventuelt kan påvirkes. Studien viser at begrepet forsvarsvilje i 2022 er et begrep som har, og har hatt, ulik betydning og meningsinnhold, og at det har utviklet seg over tid. Under den kalde krigen (1945-1990) var forsvarsvilje et viktig realpolitisk begrep og helt avgjørende for at det norske invasjonsforsvaret skulle fungere. I perioden 2000-2008 forsvant forsvarsvilje-begrepet i offisielle styrende dokumenter fra Forsvarsdepartementet, men ble fortsatt benyttet i offentlig debatt og stortingshøringer relatert til omstillingen. I 2008 ble begrepet igjen benyttet på politisk nivå og i forsvarssektorens langtidsplaner. Begrepet ble i denne perioden ansett som relevant, men hadde samtidig fått nytt meningsinnhold. I perioden fra 2008 til 2016 ble begrepet benyttet på samme måte når det gjalt meningsinnhold, men for perioden 2016-2022 var forsvarsvilje-begrepet igjen borte fra offisielle styrende dokumenter. Studien konkluderer derfor med at forsvarsvilje i denne perioden ikke var et viktig begrep for det politiske nivået siden det ikke ble benyttet. Samtidig indikerer studiens analyser av ni gjennomførte intervjuer at Russlands annektering av Krim i 2014 og Ukrainas motstandskamp mot Russlands invasjon i 2022, har gitt begrepet økt relevans i den norske forsvarsdebatten og debatten om hvordan man konseptuelt skal organisere forsvaret av Norge. Studiens analyse av intervjuene indikerer også at det er ulik forståelse av hva forsvarsvilje betyr i 2022. Basert på studiens drøfting og analyse av ni intervjuer, konkluderes det med at forsvarsvilje i 2022 kan sies å ha to overordnede betydninger. Den ene betydningen gjenspeiler meningsinnholdet fra 2008-2016, mens den andre betydningen innebærer samme meningsinnhold som i stor grad gjaldt i perioden 1945-2000. Studien har også undersøkt hva som påvirker forsvarsvilje i 2022. Studien konkluderer til slutt med at det er en tett sammenheng mellom hva som påvirker den norske forsvarsviljen og hva som påvirker Norges sosiale kapital. Forsvarsviljen kan derfor hevdes å gi militære styrer økt effektivitet i fred, krise og krig. Dersom forsvarsviljen forvaltes riktig kan den være Forsvarets styrkemuliplikator. | en_US |
