Hva er militær kjernekompetanse innen logistikk?

Abstract

Bakgrunn Det Norske Forsvaret benytter seg tidvis av tjenester fra sivile aktører for å gjennomføre ulike oppgaver som skal løses. Dette har bidratt til en debatt på ulike nivåer i Forsvaret som omhandler hvorvidt dette fremmer ivaretakelse av Forsvarets interesser og virkeområder. Det anmodes fra ulike aktører i fagmiljøer at det er behov for tydeligere definering av militær kjernekompetanse innen logistikk, samt hvilke virkeområder som omfattes av denne kompetansen. Det foreligger også lite litteratur om temaet hvilket bidrar til at det kan sies å være nødvendig med mer litteratur om tematikken. Hensikten med denne studien er følgelig å utforske den eksisterende litteraturen, forsøke å sammenfatte den samt gi den en teoretisk ramme og videre utforske mulige implikasjoner for videre arbeid som omhandler militær kjernekompetanse innen logistikk. Metode Det ble innsamlet både forskningslitteratur og annen faglitteratur ved bruk av både eksplorerende og systematiske søk i databasene Oria og Google Scholar. Videre ble det innhentet litteratur ved hjelp av referanselister i allerede inkludert litteraturmateriale. Litteraturen ble studert og forsøkt satt i en teoretisk ramme ved hjelp av drøfting. Resultat Ulike faktorer påvirker hva som er militær kjernekompetanse innen logistikk og begrepet beveger seg innenfor ulike teoretiske rammer som omhandler fagfelt som organisasjonsteori, kompetanse og militær logistikk. Studien viser at flere faktorer kan påvirke hvordan man kan avdekke og avgrense kjernekompetanse innen logistiske virkeområder i Forsvaret. Mest fremtredende er implikasjoner fra litteratur hentet fra Lai (2017) og Prahalad og Hamel (1990). Konklusjon Militær kjernekompetanse innen logistikk er et begrep av betydning. Det kan tilsynelatende være nødvendig å skille mellom kjernekompetanse og kjernevirksomhet samt arbeide videre med kartlegginger av dette innad i Forsvaret. Prahalad og Hamels (1990) kriteriemodell for organisatorisk kjernekompetanse innehar trolig overføringsverdi til det norske Forsvaret og kan således benyttes som veileder for en slik kartlegging. Videre anmoder studien at det kan være nyttig dersom videre undersøkelsesarbeid med tematikken kan undersøke i hvilken grad kjernekompetanse blir anvendt til vurderinger vedrørende sivil-militært samarbeid