Fra død til begavet? - Forsvarets romsatsing etter årtusenskiftet

Abstract

Stortingets godkjenning av langtidsplanen i 2004 la utviklingen av et norsk militært satellittkonsept for maritim overvåking dødt.

Utover 2000-tallet foregikk Forsvarets romsatsing langs to spor. Det ene sporet var kostnadseffektiv maritim overvåking, nærmest på dugnad og som et spleiselag i en sivil kontekst. Det andre sporet var et mulig dyrere prosjekt for å etablere militærsatellittkommunikasjon for nettverksbasert forsvar og utilgjengelige operasjonsområder. Begge satsningene tok sin tid.

Innen maritim overvåking løsnet det i 2010 med satellitten AISSat-1. Nytteverdien av denne sivile satellitten endret trolig holdningen til satellitter i Forsvaret og skapte grunnlaget for dagens noe mer formaliserte og strukturerte militære romsatsing.Innen satellittkommunikasjon tok det lengre tid. Selv ikke en hovedsatsing med militært milliardprosjekt vedtatt av Stortinget i 2010 ble noe av. Det vedtatte sivil-militære prosjektetArctic Satellite Broadband Mission ser imidlertid i dag ut til å kunne løse dette behovet fra 2023.

En mer helhetlig norsk militær tilnærming til verdensrommet kan ses fra 2014 og utover. Dette skyldes et toppstyrt utredningsarbeid hvor satellitter og romdomenet ble helhetlig kvalitativt behandlet i norsk forsvarsplanlegging for første gang og deretter tatt inn i langtidsplanene.

Dette er historien om Forsvarets romsatsing fra 2000-2020 i et første forsøk på å beskrive saksfeltet i perioden og hva som gjorde at denne satsingen kom på plass. Her ser langvarigarbeid ved Forsvarets forskningsinstitutt og en strategisk satsing fra 2014 ut til å kunne være forklaringen.