| dc.description.abstract | Effektivisering er i de fleste organisasjoner et stadig oppdukkende tema. Gjennom effektivisering vil ressurser kunne frigjøres og omprioriteres til kjernevirksomhet, som for Forsvaret vil bidra til økt operativ evne. Effektiv investerings- og anskaffelsesvirksomhet kan pekes på å være særlig relevant for forsvarssektoren i skrivende stund. Ukrainakrisen gjør at materiell og systemer må anskaffes fortere, og en hensiktsmessig og velfungerende anskaffelsesmetode vil være viktig for å kunne sikre operativ evne. I denne oppgaven studeres forsvarssektorens investerings- og anskaffelsesvirksomhet, og hvordan denne kan tenkes å effektiviseres gjennom problemstillingen;
Hvilke faktorer fra Best Value Procurement-metoden kan bidra til effektivisering av anskaffelsesprosjekter i forsvarssektoren?
Best Value Procurement (BVP) er en mindre utprøvd prosjektmetode i Norge. Gjennom metodetriangulering av litteratursøk, kvantitativ og kvalitativ metode, søkes det å finne faktorer som kan overføres til forsvarssektorens prosjektmetode PRINSIX.
Gjennom innslagspunkter i Forsvarsmateriell (FMA) og Direktorat for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har vi fått tilgang til prosjektdokumenter fra flere BVP- og PRINSIX-prosjekter. Gjennom litteratursøk er det valgt ut fire kategorier som presenterer hovedforskjellene mellom de to metodene, og disse danner grunnlaget for oppgavens drøfting. Deretter er det gjennomført en kvantitativ analyse av funksjonsbaserte krav, samt utformet to hjelpehypoteser om tidsbruk og samhandling til videre kvalitativ analyse. Det er gjennomført seks semistrukturerte dybdeintervjuer, hvor to av respondentene hadde erfaring fra BVP, to fra PRINSIX, og to med kompetanse om flere prosjektmetoder.
Etter kvantitativ og kvalitativ analyse fremkommer det blant annet at det i begge prosjektmetoder oppleves tidspress og divergerende forståelse for metodene både internt i organisasjonene og mellom involverte parter. Dette leder til at det er vanskelig å være tro mot metodikken slik den er tiltenkt. Videre funn er at det i PRINSIX forekommer større grad av overspesifisering i form av høyere antall krav og detaljer enn i BVP. En årsak til dette kan være mangel på tillit til leverandør, noe som kan gå på bekostning av blant annet innovasjonskraft i forsvarssektoren. I BVP finner vi at leverandøren motiveres av større handlingsrom, og at metoden bidrar til nye løsninger da kravspesifikasjonene er færre. Et ytterligere funn er at forsvarssektorens særegenhet innebærer lange beslutningsrekker, hierarkisk struktur og kontrollbehov. Dette kan i sum utfordre effektivitet i gjennomføring av forsvarsanskaffelser.
Avslutningsvis presenteres tre faktorer vi mener kan bidra til effektivisering av prosjektgjennomføring i forsvarssektoren:
1) Leverandøren er ekspert,
2) Opplæringsmøter og
3) Tilleggsverdier. Konklusjonen er videre at det er mest gjennomførbart å overføre faktorene til Kategori-2-prosjekter da disse ofte vil være av mindre omfang, risiko og usikkerhet sammenlignet med Kategori-1-prosjekter. I forlengelsen av dette trekkes nyanskaffelser frem som mer aktuelle enn oppgraderinger, da man i nyanskaffelsesprosjekter ofte vil ha flere løsningsalternativer og følgelig større handlingsrom. | en_US |
