Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEgner, Jakob Raaum
dc.contributor.authorValvik, Nikolai André
dc.date.accessioned2022-08-09T13:32:56Z
dc.date.available2022-08-09T13:32:56Z
dc.date.issued2022-06
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3010858
dc.description.abstractUtdanningsreformen (URE) i Forsvaret fra 2018 hadde, som én del av hensikten, et mål om å frigjøre midler internt i organisasjonen. Et tiltak for å gjøre dette var å harmonisere kompensasjon til kadetter og som en konsekvens endre forvaltningsvilkåret for elever ved krigsskolene. Den 23. mars 2022 leverte fagorganisasjonen BFO et forslag til utenriks- og forsvarskomiteen om å reversere denne vilkårsendringen. Denne oppgaven ønsker å se på kostnadene som kan knyttes direkte til de respektive vilkårene. Dette i den hensikt å sammenligne de to alternativene fra et helhetlig kostnadsperspektiv. Navnet på studien ble derfor: Militær student: En komparativ studie av vilkår for kadetter ved Forsvaret Høgskole. Oppgaven avgrenses til å se på direkte kostnader og inntekter knyttet til vilkår. Metodene for innhenting av data baseres seg i semistrukturerte personintervjuer, dokumentgjennomgang og gjennomgang av regnskap. Det anvendes kvalitativ metode, men vi forsøker så langt det lar seg gjøre å hente ut kvantitative tall. Analysen av data omfatter å fremstille, validere og drøfte tallgrunnlag. Dette gjøres ved å triangulere funn fra innsamlingsmetodene og drøfte disse opp imot hverandre. Dette ses også i lys av teori om kostnader og kost/nytte-analyser fra Busch, Johnsen og Vanebos Økonomistyring i det offentlige. Analysen kategoriserer videre i to perspektiver: 1. Kostnader for Forsvaret og 2. Inntekter for staten. Av utregningene ser vi et tydelig skille under perspektiv nummer en. Kostnadene for Forsvaret ved å ha kadetter på vernepliktsvilkår fremstår betraktelig rimeligere enn å ha kadetter på ansatt-vilkår. Med en differanse på nesten 300 000 NOK per kadett per år. Perspektiv nummer to nyanserer derimot dette resultatet igjennom å se på skatter og avgifter staten taper i inntekt, som et resultat av at kadettene på vernepliktsvilkår ikke er under kategorien ansatte. Dette utgjør nærmere 170 000 NOK per kadett, ca 40 millioner NOK for hele Sjøkrigsskolen og ca 103 millioner NOK for alle krigsskolene per år. Dersom vi ser staten som en helhet viser beregningene i oppgaven at Forsvaret gevinstrealiserer for ca 177,5 millioner kroner i året med gjeldende vilkårsforvaltning. Dette gevinstrealiseringskravet må derimot veies opp imot de 103 millioner kronene staten ikke mottar i inntekt samme år. Uavhengig av perspektiv vil kadetter på vernepliktsvilkår fortsatt fremstå rimeligere enn kadetter på ansattvilkår, men perspektiv nummer to kan peke på at innsparingen er betraktelig mindre enn forespeilet i UREs gevinstrealiseringsplan for harmonisert kompensasjon til kadetteneen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherFHS, Sjøkrigsskolenen_US
dc.titleMilitær student: En komparativ studie av vilkår for kadetter ved Forsvaret høgskoleen_US
dc.typeBachelor thesisen_US
dc.source.pagenumber70 s.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel