Sjøkrigsskolens sjokkmaskin. Hvordan er maskinens karakteristikk? Kan høyhastighetskamera være et nyttig verktøy ved sjokktesting?
Abstract
Oppgaven er en eksplorerende studie som omhandler Sjøkrigsskolen sjokkmaskin. Maskin har blitt viet lite oppmerksomhet de siste 30 årene, men har tidligere blitt brukt til blant annet testing av lim, høyfaste stekkbolter og sammenligning av ulike typer sjokk- og vibrasjonsdempere.
Studie tar for seg grunnleggende teori innen sjokk, etterfulgt av sjokkmaskinens virkemåte. Videre ble relevant måleutstyr skolen hadde tilgjengelig, henholdsvis høyhastighetskamera og akselerometer studert nærmere. Det er utledet hvordan utstyret fungerer, og hva som kan utbedres for å være nyttigere ved videre bruk. Ved å sammenligne resultater fra flere forsøk med ulik fallhøyde vurderes det i hvilken grad utstyret er egnet for dette bruksområdet. Ut ifra resultatene gjøres det også vurderinger av maskinens sjokkspekter og evne til å gjennomføre konsistente forsøk.
Arbeidet har ført til viktige funn knyttet til maskinens karakteristikk. Sammenligning av forsøkene viste at fiksturplaten og loddet traff hverandre ulikt, maksimalt sjokk varierte i stor grad, og samsvarende vibrasjoner ble målt kort tid etter loddet ble sluppet. Tross mange observasjoner som antydet inkonsistens mellom forsøkene, ble sjokk-spekteret tilnærmet likt i hvert forsøk. Ved sjokktesting vurderes sjokkspekteret og sjokkets alvorlighetsgrad som de viktigste faktorene. Inkonsistens mellom forsøkene svekker altså nødvendigvis ikke maskinens evne til å gjennomføre gode sjokktester.
Hvorvidt høyhastighetskameraet er nyttig under sjokktesting er avhengig av anvendelsen av ressursen. Kameraet har stor nytte når det brukes som visuell støtte, men er unøyaktig dersom det selvstendig brukes til beregning av sjokkrespons. Dersom oppgaven vekker interesse hos andre marineingeniører, syntes vi at en naturlig vei videre er sammenligning av maskinens sjokk-spekter med STANAG 4142, eller konstruksjon av fleksibel sjokkrigg.