Bastionforsvaret. En nettovurdering av styrker, svakheter og implikasjoner for norsk handlingsrom
Abstract
Siden Russlands invasjon av Ukraina i 2014, og spesielt siden publiseringen av rapporten «Et Felles Løft» fra Ekspertgruppen for Forsvaret av Norge i 2015, har det russiske bastionforsvaret stått sentralt i norsk forsvarsdebatt. Tegninger av skraverte områder som strekker seg langs hele norskekysten og advarsler om faren for å havne «bak russiske linjer», har ikke bare vært forbeholdt forsvarsfaglige artikler og tidsskrifter, men har gjentatte ganger vært publisert i norsk offentlig media.
Denne studien søker å benytte en forskningsmessig tilnærming til bastionforsvarskonseptet, slik konseptet forstås i akademiske artikler og av forskere og militære ledere i Norge. Studiens mål er å nyansere debatten om bastionforsvaret ved å undersøke i hvilken grad dette konseptet påvirker norsk og alliert handlingsrom i ulike deler av konfliktspekteret. Graden av påvirkning på en motstander er et sentralt mål på en militær plans effektivitet, og en slik tilnærming vil derfor kunne si noe om bastionforsvarets effektivitet i ulike scenarier.
Studien vil benytte seg av en tilnærmingsmetode som ligger nært opp til det som i forsvarsfaglig litteratur kalles «net assessment». En slik tilnærming vil primært undersøke militære problemstillinger ved å ta hensyn til så mange faktorer som mulig, herunder spesielt erfaringsbaserte kontekstuelle elementer og interaksjonen med en aktiv motstander. Studien vil derfor gjennomgå bastionforsvarets historikk fra starten av den kalde krigen til i dag, samt undersøke strategisk og taktisk effektivitet i relasjon til en aktiv motstander.
Studien konkluderer med at bastionforsvaret, slik konseptet foreligger og forstås i dag, er et konsept som innebærer betydelig strategisk og taktisk risiko for Russland. En rasjonell risiko/belønningsvurdering tilsier at konseptet primært vil være effektivt i de ekstreme endene av konfliktskalaen. I fredstid vil konseptet være effektivt for å fremheve konseptets styrker uten å måtte forholde seg til en aktiv motstander, noe som gjør risikoen neglisjerbar. I en eksistensiell krig vil belønningen, statens overlevelse, kunne være høy nok til å kompensere for den høye risikoen. I en konflikt som anses å ikke være av avgjørende betydning for Russlands overlevelse, som en bilateral konflikt med Norge, er det denne studiens konklusjon at en aktivering av bastionforsvaret i liten grad virker å være en effektiv handlemåte, og kan sågar virke mot sin hensikt.