Russisk regional dominans og global innflytelse: hvilke konsekvenser har russisk hybrid krigføring for Russlands atomvåpenstrategi?

Abstract

Russiske myndigheter oppfattet NATOs utvidelse etter den kalde krigen som den største trusselen mot russiske overordnende målsetninger. Russlands ønsker innflytelse gjennom regional dominans og styrking av Russlands status som global stormakt. Russisk atomvåpenstrategien og russisk hybrid krigføring er de viktigste metodene for å nå de overordnede målsetningene. Denne oppgaven redegjør først for sentrale teoretiske trekk ved atomvåpenstrategi og hybrid krigføring som to uavhengige fenomener. Deretter blir utviklingen av russisk atomvåpenstrategi og russisk hybrid krigføring mellom 1991 og 2014 studert. Overordnede spørsmål er om atomvåpenstrategien har endret seg etter den kalde krigen og om hybrid krigføring representerer noe nytt. Hensikten er å avdekke mulige konsekvenser russisk hybrid krigføring har for Russlands atomstrategi i dag. Funnene i denne oppgaven viser at bruk av regional kjernefysisk avskrekking kan undergrave russiske målsetning om global innflytelse, og derfor er mindre egnet til å hindre NATOs utvidelse. Atomvåpenstrategier som er tilgjengelig for regional kjernefysisk avskrekking identifiseres med svake stater. Ved å vedta en slik strategi kan Russland fremstå som en mindre likeverdig globale stormakt og dermed ikke oppnå respekten Russland oppfatter at de har krav på fra vesten. Russisk hybrid krigføring kan imidlertid ha vist seg mer egnet til å avskrekke NATO-utvidelse og dermed oppnå regionale dominans. Avgrenset til tilfellet Russland, kan oppgaven svekke påstanden om at atomvåpen vil gjøre en liten konvensjonell styrke likeverdig med en stor konvensjonell styrke, fordi store konvensjonelle styrker ikke kan brukes mot atomvåpen. Dersom en regional bruk av atomvåpen bidrar til å undergrave statusen som stormakt, kan konvensjonelle styrker kombinert med andre virkemidler fortsatt være relevant i å avskrekke en konvensjonell overlegen motstander. En russisk modernisering av de russiske konvensjonelle styrkene i tråd med den nye militærdoktrinen fra 2014 vil derfor fortsatt være relevant for Russland i å avskrekke NATOs utvidelse.