Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNorheim, Per Kristian
dc.date.accessioned2015-08-21T08:31:31Z
dc.date.available2015-08-21T08:31:31Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/297678
dc.description.abstractOppgaven undersøker hvorfor Knowledge Development (kunnskapsutvikling) ble utarbeidet som konsept – og i hvilken grad konseptet har blitt implementert i NATOs kommandostruktur. Den overordnete problemstillingen spør om det er slik at Knowledge Development har bidratt til bedret militær beslutningsstøtte på strategisk og operasjonelt nivå i NATO. Oppgavens funn peker på at Knowledge Development er en reaksjon på de utfordringene som NATO møtte i forbindelse med operasjonene på Balkan og i Afghanistan. En helhetlig tilnærming (comprehensive approach) som kombinerer bruk av sivile og militære virkemidler ble alliansens tilsvar på voldsmaktens begrensninger som krisehåndteringsverktøy. Knowledge Development ble et forsøk på å kompensere for den militære etterretningens mangelfulle beslutningsstøtte i disse operasjonene. Knowledge Development innebærer i så måte konseptuell nytenkning – og en ambisjon om reform av informasjons- og kunnskapsdomenet i NATO. Imidlertid møtte den formelle implementeringen av Knowledge Development-konseptet motstand fra medlemslandene. Nasjonene ønsket ikke å forplikte seg økonomisk og ressursmessig til å bygge opp en kapasitet som dupliserte eller konkurrerte med den nasjonalstyrte etterretningen. Deler av Knowledge Development-konseptet har allikevel fått nedslag i kommandostrukturen. Både på strategisk og operasjonelt nivå er det sannsynlig at Knowledge Development har økt alliansens evne til helhetlig situasjonsforståelse. Oppgaven konkluderer derfor med at Knowledge Development har bidratt til bedret beslutningsstøtte. Samtidig har ikke Knowledge Development løst NATOs grunnleggende utfordringer knyttet til internasjonalt samarbeid og informasjonsdeling i forbindelse med krisehåndtering. Ambisjonen om helhetlig tilnærming og felles situasjonsbevissthet har trolig vært for høy. Militærmaktens begrensninger og nasjonenes kontroll over etterretningen vil vedvare. Det tilsier at den fremtidige utviklingen innenfor informasjons- og kunnskapsdomenet vil være mer preget av pragmatisme enn av nye konsepter og reformer.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.titleKnowledge development og etterretning som beslutningsstøtte i NATO: ambisjoner, endringer og resultaternb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber92nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel