| dc.description.abstract | Internasjonal terrorisme og hvordan denne skal bekjempes, har siden 2001 vært et tema som har tiltrukket seg mye oppmerksomhet.
Hensikten med denne oppgaven har vært å identifisere de likheter og forskjeller man kan finne i USAs og EUs strategier mot terrorisme etter 11. september 2001 og frem til 2006. Det empiriske materialet for undersøkelsen har vært de offisielle, overordnede strategiene som ble til i denne perioden. André Beaufres beskrivelse av en helhetlig strategi er benyttet som teoretisk ramme for å forklare strategibegrepet slik det forstås i denne oppgaven. Michael Manns IEMP modell (Ideological, Economical, Military, Political) har gitt inspirasjon til å strukturere selve sammenligningen, slik at naturlig avgrensede områder eller kategorier kunne sammenlignes noenlunde adskilt. Som bakgrunn og som hjelp til å forstå den kontekst som USAs og EUs strategier mot terrorisme ble utarbeidet i, er det også oppsummert hvordan terrortrusselen i den aktuelle perioden beskrives i litteraturen og strategidokumentene.
Det er mange likheter, men også betydelige forskjeller mellom USAs og EUs strategier mot terrorisme i den angitte periode. Både USA og EU var enige om at kampen mot terrorisme på lang sikt handlet om en «kamp om idéer». Det hersket likevel en ulik oppfatning om situasjonen, der USA i motsetning til EU anså seg for å befinne seg i en krigstilstand. Dette kom til uttrykk blant annet gjennom en mer offensiv og aggressiv språkbruk.
De største forskjellene mellom USAs og EUs strategier kan finnes blant de militære og de politiske kildene til makt. USA viste en betydelig mer aktiv og offensiv innstilling både når det gjaldt diplomatisk press og bruk av militærmakt, og de tok åpenlyst på seg en lederrolle i verden. Det ble åpnet for å aksjonere på egen hånd om nødvendig, uten å være avhengig av FN eller andre land/organisasjoner. USA fremstod altså som mer unilaterale, mens EU fremstod som mer multilaterale. For begge var imidlertid et bredt internasjonalt samarbeid en nøkkelingrediens, samtidig som begge strategiene fremhevet betydningen av en «comprehensive approach», der militærmakt bare utgjorde en del av helheten.
Det kan være mange årsaker til ulikhetene som er identifisert i strategiene. At de er skrevet av ulike typer aktører og med ulik hensikt, kan indikere mulige årsaker til forskjellene. Det samme kan aktørenes ulike oppfatning av trusselen, ulike erfaringer med terrorisme, samt forskjeller i strategisk kultur, verdenssyn og militære kapasiteter. | nb_NO |
