Utviklingen på Frans Josefs land. Konsekvenser for norsk sikkerhetspolitikk
Abstract
Frans Josefs land har gjennom mange år hatt en viktig rolle i sovjetisk historie knyttet til nasjonal sikkerhet. Etter at Putin kom til makten ved århundreskiftet, ble øygruppen på nytt aktuell. Oppbyggingen av ny og moderne militær infrastruktur og utstasjonering av væpnede styrker har gjort Frans Josefs land til en egnet plattform til å underbygge russiske ambisjoner både i Arktis og globalt.
For å få en forståelse av hva utviklingen på Frans Josefs land betyr for norsk sikkerhetspolitikk, har oppgaven analysert utviklingen på øygruppen fra århundreskiftet og frem til i dag. Elementene i analysen består av russisk politikk for Arktis, tilgjengeliggjort gjennom russiske offisielle dokumenter, og den faktiske utviklingen på Frans Josefs land, etablert primært gjennom pressemeldinger, nyhetsartikler og forskningslitteratur.
Funnene i oppgaven peker på at utviklingen på Frans Josefs land er et resultat av langsiktig planlegging. Men utviklingen har tatt lang tid, og det er fortsatt svakheter i reelle kapasiteter og evnen til å understøtte disse, som svekker synet på hva Russland egentlig har oppnådd med oppbyggingen. På den andre siden har oppbyggingen vist seg å ha hatt stor symboleffekt. Denne effekten har vært med på å skape usikkerhet rundt russiske intensjoner i Arktis, og er en mulig grunn for den økte aktiviteten i norske nærområder, fra både alliert og russisk hold.
Oppgaven belyser utviklingen på Frans Josefs land og bidrar til å gi et mer nyansert bilde av det som faktisk ligger til grunn, for det som må sies å være sukksesfull russisk avskrekking.