| dc.description.abstract | At fremtiden er fylt med autonome systemer som for kun kort tid siden virket som Sci-fi er i dag relativt anerkjent. Denne forandringen skjer også i militæret (Boulanin & Verbruggen, 2017). I all ydmykhet har USA ved flere anledninger satt robotvåpen på anbudsrunder og tilsynelatende fått svar. I 2015 slo AlphaGO Lee Sedol i GO og for mange markerte starten på en utvikling av kunstig intelligens som vi ikke vet helt enden på.
Denne studien setter søkelyset på hvilke aspekter av denne utviklingen som vil påvirke våre doktriner. Er disse våpnene bare en bedre versjon av sine tidligere former? Denne studien tar tak i 1945 artikler og påfølgende analyse av dem. Studien er en induktiv litteraturstudie, som søker å utforske hva vi skal benytte autonome våpen til. Påfølgende analyse viser at fagfeltet er i stor utvikling og det trolig vil være behov for mer forskning for å kunne si noe definitivt.
Det fremstår som svært sannsynlig at flere og flere deler av militæret vil bli autonomt eller delautonomt i faser. De største funnet i oppgaven er 3 aspekter som mulig kan påvirke militærteori og doktriner:
Første er svermkonsept med ett stort antall enheter som ikke trenger å være like. Robuste nettverk og maskinlæring gjør maskinene i stand til å samarbeide på ett nivå man ikke ser for seg at mennesker kan. Med svermer av enheter skal man kunne overvelde enhver fiende.
Andre er autonom klassifisering av objekter og personer. Med maskinlæring ser vi at maskinlæring kan ut ifra mye støy og vanskelige omgivelser gi nøyaktige prediksjoner og klassifiseringer. Nyere systemer er også i stand til å lære etter som det ser og får oppfølging.
Tredje er Hyperwar, en tilstand hvor mennesket trolig ikke kan delta i beslutningene for bruk av militærmakt. Hyperwar referer til ett scenario hvor autonome våpen har blitt så effektive at å inkludere mennesker kun blir ett forsinkende ledd. Derav blir et menneskestyrt militær, en makt som alltid vil tape i møte mot en autonom militærmakt. | en_US |
