| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvordan den nye bistandsinstruksen som er hjemlet i politilovens §27a, praktiseres, og hva som potensielt fører til økt operativt handlingsrom i situasjoner der maritim kontraterror er gjeldende. Maritim kontraterror er et særskilt oppdrag som Forsvaret har hatt siden 1980-tallet for å støtte politiet med andre kapasiteter enn justissektoren innehar. Dette spesielle oppdraget har også blitt viet spesiell oppmerksomhet i prosessen som ledet frem til den nye bistandsinstruksen. Fenomenet maritim kontraterror blir i denne fremstillingen analysert på et makro-, mikro- og mesonivå, for å konkretisere studiet av om det er samsvar eller misforhold mellom intensjonen bak den nye bistandsinstruksen, og det som har skjedd og skjer i praksis etter at denne trådte i kraft.
Den nye bistandsinstruksen som ble satt i kraft i 2017 har forenklet prosessen og prosedyrene for politiets anmodning om bistand fra Forsvaret. Sammenlignet med tidligere instruks har den har fått redusert antall beslutningspunkter, noe som legger til rette for kortere saksbehandlingstid. Den nye instruksen sørger også for politisk kontroll med en negativ styringsrett, og understreker en handlingsplikt i både Forsvaret og politiet. Oppgaven undersøker om, og på hvilke måter, den nye bistandsinstruksen har endret gjennomføringen av maritim kontraterror.
Dette er en erfaringsbasert masteroppgave som er gjennomført som en kvalitativ undersøkelse, basert på dokumentanalyse og intervju av beslutningstakere og relevante aktører i maritim kontraterror. Målet med oppgaven har vært å undersøke et område som ikke belyst tidligere, i håp om å frembringe ny innsikt og kunnskap om hvordan reguleringer påvirker den faktiske oppdragsløsningen.
Oppgaven viser at gjennomføringen av maritim kontraterror er endret etter 2017 ved at innsetting av Forsvarets system kontraterror tidligere blir et reelt handlingsalternativ for politiet. Ressursene som trengs i maritim kontraterror har rett og slett bedre forutsetninger for å møtes, og slik legger dagens regulering av Forsvarets bistand til politiet til rette for en mer effektiv oppdragsløsning. Videre synliggjør oppgaven at prosessen frem til den nye bistandsinstruksen har bidratt til en økt tillit mellom politiet og Forsvaret, både på person- og organisasjonsnivå, noe som synes å ha senket terskelen i politiet for å be om bistand. Instruksen pålegger tett samarbeid, og samarbeidet mellom Forsvaret og politiet på alle nivåer blir etter empirien å bedømme både bedre og tettere for hver gang de møtes gjennom kompetansehevinger, trening og øvelser. | en_US |
