Oppdragsbasert ledelse i artilleriet. Gir feltreglementer og håndbøker rom for OBL?
Abstract
Oppdragstaktikk ble i 1995 innført som gjeldende ledelsesfilosofi i Forsvaret, som oppdragsbasert ledelse (OBL). Oppdragstaktikken slik vi kjenner den i dag kom som en del av doktrineutviklingen innen manøverteori på 70-, 80- og 90-tallet, men har røtter tilbake til Prøysen på slutten av 1800-tallet. Hensikten med oppdragstaktikken er et høyere beslutningstempo i organisasjonen ved at ledere på alle nivå tar tidsriktige beslutninger innenfor rammene av det tildelte oppdraget og sjefens intensjon. Det norske artilleriet styrer manøvreringen av den skytende delen av artilleribataljon ved enkeltordrer, noe som kan fremstå mer som en ordrebasert detaljstyring.
Oppgavens problemstilling er: Hvilket handlingsrom for oppdragsbasert ledelse beskrives i manøvreringsreglementet for artilleriet, har dette utviklet seg i tiden fra før innføringen av oppdragsbasert ledelse og frem til i dag, og hvordan er dette sammenlignet med (utvalgte) andre nasjoner?
For å svare på problemstillingen er det gjennomført en kvalitativ sammenlignende case-studie av norske, svenske og amerikanske feltreglementer og -håndbøker. I oppgaven er dokumenter fra rundt 1980 og frem til gjeldene versjoner analysert og sammenlignet.
I oppgaven konkluderes det med at det er noe rom for OBL i reglementet for det norske artilleriet, men det er mindre rom enn hos nasjonene det er sammenlignet med. Det har vært noe utvikling, men den er teknologisk betinget og fremstår ikke som knyttet til innføringen av OBL.
I drøftingen belyses det at detaljstyringen som henger igjen fra 80-tallet kan forsterke manglende forutsetninger for OBL, og bremse handlekraft og initiativ hos undergitte. Det diskuteres hva oppdragstaktikk kan gi skytende artilleriavdelinger, forhold som kan lede til forskjeller mellom nasjonene og hvordan bataljonsstaben delvis er marginalisert.