| dc.description.abstract | Folkerettskonferansen er en videreføring av et fagseminar på dagsaktuelle temaer knyttet til krigens folkerett/internasjonal humanitær rett arrangert i samarbeid mellom Norges Røde Kors, tidligere Forsvarets Stabsskole (nå Forsvarets høgskole, avdeling Stabsskolen) og det Kongelige Norske Forsvarsdepartement. Samarbeidsseminaret ble arrangert første gang i 2006, og i anledning 15-årsjubileet har det fått en mer moderne form og nytt navn: Folkerettskonferansen.
Tema for Folkerettskonferansen 2021, som ble avholdt den 14. oktober på Akershus Festning, var hybride trusler og cyberoperasjoner. Temaene er nært knyttet til hverandre og begge har resultert i behov for ny kunnskap for å sikre at Forsvaret ivaretar sin rolle som beskytter av norske interesser på best mulig måte, og for at sivilsamfunnet skal kunne bidra til et tryggere samfunn generelt.
Hybrid krigføring innebærer at krigen kan utkjempes og avgjøres på et politisk og diplomatisk plan, i informasjonssfæren, innenfor økonomi og finans, i cyberrommet og andre områder enn det tradisjonelle. I tillegg kan det være uklart hvem de hybride aktørene er og hvem som har ansvaret for å håndtere de hybride truslene. Skillet mellom kriminalitet eller utenlandske trusler er ofte uklart, og det er heller ikke like klart om truslene er så alvorlig at Forsvaret skal involveres eller om de skal håndteres med mer diplomatiske verktøy. Når vil hybride trusler utgjøre et væpnet angrep og når krysses terskelen til en væpnet konflikt slik at krigens folkerett kommer til anvendelse? Hybride virkemidler er ofte designet for å skape tvil nettopp om krigens folkerett får anvendelse, og når trusselaktørene opererer uten tydelig å tilkjennegi hvem de er eller opererer på vegne av, er det vanskelig å opprettholde et tydelig skille mellom det sivile og militære slik at de sivile i størst mulig grad kan beskyttes.
Hybridkrigføring utfordrer derfor både det norske sektorprinsippet og folkeretten. Det krever godt samarbeid og tydelig arbeidsfordeling mellom justis- og forsvarssektoren, og det krever meget god kunnskap både om hva som foregår og hvem som står bak, og hvordan de rettslige rammene skal anvendes i slike situasjoner. Slik kunnskap er med andre ord viktig for Norges sikkerhet, og vi håper denne konferansen har bidratt til å belyse disse problemstillingene.
Cybervirkemidler utløser også særlige spørsmål. Krigens folkerett skiller mellom militære og sivile, og mellom personer og gjenstander. Sivile personer og gjenstander skal ikke være mål for angrep. Men hva er en gjenstand i cyberdomenet? Og hvordan skiller man mellom sivile og militære når mye av infrastrukturen er delt? Både det å gjennomføre militære operasjoner på en god måte også i cyberdomenet og samtidig jobbe for å unngå at militære operasjoner forårsaker skade og lidelse for sivile og sivilbefolkningen, byr på både praktiske og rettslige problemstillinger.
Dette er et område hvor det fremdeles er noe uklart hvordan folkeretten skal komme til anvendelse. Samtidig tilsier moderne samfunn med stor og økende avhengighet av digital infrastruktur at vi trenger tydelig regulering av krigføring også i cyberdomenet. Når stater ikke klarer å komme til internasjonal enighet om hvordan nye domener skal reguleres, må stater bidra til utviklingen ved å regulere egen adferd og dele sin oppfatning av hvordan aktivitetene bør reguleres. Et slikt eksempel er nasjonale manualer i krigens folkerett, og den norske versjonen fra 2013 har blant annet vært tydelig på at også data kan utgjøre et objekt slik at angrep på data må gjøres i tråd med reglene i krigens folkerett.
For å belyse de utfordringene hybride trusler og cyberoperasjoner reiser på best mulig måte, ble aktører fra strategisk nivå, de operasjonelle miljøene i Forsvaret og det juridiske fagmiljøet invitert til å snakke om og diskutere aktuelle problemstillinger. Presentasjonene deres er gjengitt her slik at de kan fortsette å bidra til kompetanseheving også for personer som ikke hadde anledning til å delta på konferansen. | en_US |
