Sivil-militært samarbeid i krigstid? Den norske handelsflåtens selvforsvar 1940‒1943
Abstract
Temaet for denne oppgaven er utfordringene i det sivil-militære samarbeidet knyttet til den norske handelsflåtens selvforsvar under andre verdenskrig. Da andre andre verdenskrig brøt ut i september 1939, eksisterte det ingen planer for bevæpning av den norske handelsflåten. Det var heller ikke etablert noen norsk organisasjon som hadde som oppgave å ta seg av slike spørsmål. Arbeidet med å etablere en slik organisasjon begynte først etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Bevæpningssaken i den handelsflåten ble etter hvert et skjæringspunkt mellom det sivile og det militære domenet, mellom operative forhold, fagforeningspolitikk og politiske koblinger. I dette skjæringspunktet utviklet det seg en konflikt som kom til å prege krigsårene. Dette gjaldt i særlig grad perioden fra 1940 til 1943. Dette var også en periode der den norske handelsflåten opplevde store tap og behovet for egenbeskyttelse ble derfor akutt. I denne konflikten ble de militære beskyldt av sjøfolkenes interesseorganisasjoner for å bedrive en militarisering av handelsflåten. Sjøfolkenes interesseorganisasjoner ble på sin side beskyldt for å opptre ansvarsløst og ha urealistiske oppfatninger om hvordan handelsflåten skulle forsvares i en tid der behovet for egenbeskyttelse var prekært.
Hvilke interne og eksterne forhold på organisasjonsnivå lå til grunn for konflikten? Det er flere forhold som kan bidra til å forklare konflikten, deriblant personellsituasjonen for norske styrker under krigen og rene operative militære forhold knyttet til sikringen av handelsflåten. I tillegg fremheves det i oppgaven at konflikten delvis kan forklares med konkrete utfordringer knyttet til det allierte samarbeidet med Storbritannia. I større grad enn i tidligere forskning argumenterer også oppgaven for at profesjonskulturelle og ideologiske forhold var en viktig årsak og driver bak konflikten. Et sentralt aspekt er den innflytelsen særlig Norsk sjømannsforbund hadde på Nygaardsvold regjeringen under krigen. I forlengelsen av dette kom organisasjonskulturelle forhold knyttet til den sivile og militære dimensjonen. Her var det to forskjellige kulturelle systemer som sto imot hverandre, og dette forsterket også konflikten.