| dc.description.abstract | Det norske Forsvaret har i dag begrenset med ressurser til å håndtere logistikken selv, og har således gjort seg avhengige av kommersielle aktører. Man har inngått et økende antall avtaler med næringslivet, hvor de sivile aktørene forplikter seg til å stille opp både i fred, krise og krig. Denne studien forholder seg til det maritime aspektet, og Norge som nasjon har tilgang til en svær ressursbase gjennom den norske handelsflåten. Under andre verdenskrig ble nettopp disse ressursene ansett som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier, og de ble ledet gjennom Nortraship. Nortraship-funksjonen er beholdt, selv om den i dag ser noe annerledes ut. Basert på den enorme ressursbasen Nortraship kan være med å muliggjøre, skulle man tro det var mulig at funksjonen også kunne gi merverdi for Forsvaret innenlands. Det later derimot til at det er svært begrenset med trening og samarbeid mellom Nortraship og Forsvaret. Det er bakgrunnen for spørsmålet jeg søker å besvare:
Hvorfor benytter ikke Forsvaret Nortraship innenlands som støtte for operasjoner?
For å svare på dette spørsmålet har studien lagt en kvalitativ metode til grunn og derav forsøkt å gå i dybden på fenomenet ved hjelp av intervjuer av nøkkelpersoner. Basert på dette opplegget har studien følgelig avdekket at svaret på problemstillingen er mangefasettert. Generelt er det en oppfatning blant logistikkpersonell i forsvarssektoren at logistikken trenes for lite i et krise/krig-perspektiv, det gjøres for ofte tilpasninger for at logistikken skal flyte og således ikke påvirke andre øvingsmomenter. Hadde man trent logistikken mer i en slik setting, hadde man sannsynligvis ønsket å knytte seg tettere på konsepter som kan tilby fleksibilitet og kort responstid – noe man kan finne i Nortraship-funksjonen. Forsvaret har også allerede mange samarbeidsavtaler for å få løst logistikkbehovet, og man ser derfor kanskje ikke behovet for enda flere. Skal samarbeidene fungere er det essensielt at de også brukes og trenes, noe som krever tid og ressurser. Dette er faktorer det er knapphet på i Forsvaret, og å «innføre» et logistikkonsept med Nortraship-funksjonen vil følgelig sannsynligvis gå på bekostning av andre konsept og samarbeid. Videre er det avdekket gjennom datainnsamlingen til denne studien at det generelt er lav kjennskap blant logistikkpersonell i forsvarssektoren til hva Nortraship-funksjonen potensielt kan bidra med innenlands. Analysen viser også at initiativ og erfaringer som er gjort mellom Forsvaret og Nortraship ikke er allment kjent i organisasjonen og kunnskapen ligger således på individnivå. Dette er uheldig om et samarbeid skal fungere og videreutvikles, særlig da det i Forsvaret er hyppige stillingsbytter. Studien har videre vist at utfordringer rundt nasjonalitet på besetninger kan være en medvirkende årsak til at Nortraship-funksjonen ikke blir benyttet av Forsvaret innenlands. Drøftingen vil vise at dette nødvendigvis ikke trenger å være slik, men oppfatningen i organisasjonen gjør det likevel til en utfordring. | en_US |
