| dc.description.abstract | Denne studien har gjennom å teoretisk utlede fellesoperative utfordringer, sett opp mot opplevede utfordringer ved FOH, søkt å analysere FOHs evne til å gjennomføre fellesoperasjoner. Fellesoperasjoner består av operasjonskunst og orkestrering av operasjoner. Utfordringene viser seg å primært komme til syne av de omkringliggende faktorene til disse to delene av fellesoperasjoner.
Gjennom operasjonskunsten vises dette primært ved manglende strategi eller en strategi som ikke samsvarer oppover mot de sikkerhetspolitiske målsettinger, eller ikke samsvarer med de tilgjengelige militære innsatsmidlenes mulighet til å oppnå de utledede militære effektene.
Orkestrering av fellesoperasjoner viser seg å medføre store utfordringer i å få sterke fagmiljøer i forsvarsgrener, som i lang tid har løst utfordringer alene og noen ganger samarbeidet, til å gjøre operasjoner i fellesskap – planlagt, synkronisert og ledet av en felles sjef. Fremtidens fellesoperasjoner viser seg å bli enda mer rettet mot felles innsats, også langt utover militærmakten, med eksempler som Multi-Domain Operations, Integrated Campaigning og Comprehensive Approach.
I Norge, sett gjennom FOH, er det mange av de samme utfordringene funnet i teorien, som går igjen. De tydeligste funnene viser ressursutfordringer, både i form av innsatsmidler og kompetanse og lederkraft ved hovedkvarterene, samt de valgte militære problemløsningsmodellene som gir størst innflytelse på evnen til operasjonskunst og orkestrering av fellesoperasjoner – både nasjonalt og som del av alliansen. Ressursproblematikken kan sees i sammenheng med mye av essensen i den norske forsvarsdebatten, som påpeker en svak kobling mellom sikkerhetspolitiske ambisjoner og den faktiske evnen til de militære virkemidlene – en meget viktig komponent til at operasjonskunst skal ha mulighet til å fungere.
Evne til operasjonskunst er noe av det viktigste på det operasjonelle nivået og er tett knyttet til kompetanse, men som viser seg å ha mangler ved FOH. Kompetanse innenfor nye typer virkemidler og hvordan planlegge og lede fremtidens fellesoperasjoner er også noe FOH tilsynelatende må etablere og institusjonalisere i større grad. Likevel er Norge og FOH langt fremme på integrering med resten av statens virkemidler, gjennom det revitaliserte totalforsvars-konseptet, som er et viktig element i å møte fremtidens fellesoperative utfordringer. Det er oppsummert en tendens at FOH ikke er tilstrekkelig i stand, både av eksterne og interne faktorer, til å planlegge og lede fellesoperasjoner. | en_US |
