Operasjonell logistikk. Hvordan har den operasjonelle logistikken i Norge utviklet seg, og hva har påvirket denne utviklingen?

Abstract

Forsvaret har siden 70-tallet videreutviklet og foredlet sine hovedkvarter på det operasjonelle nivå. I skyggen av dette, har også den operasjonelle logistikken utviklet seg med både strukturer og konsepter. I det siste tiåret, har denne utviklingen også omfattet flere nye avtaleinngåelser med sivile logistikkpartnere, som utfører flere og flere logistikkoppgaver for Forsvaret. Denne knytningen har totalt sett gitt Forsvaret en større portefølje for logistikken. Den har også skapt noen nye problemstillinger, blant annet knyttet til bruken av sivile på et potensielt stridsfelt, med de utfordringer og begrensninger som Krigens folkerett regulerer. Denne diskusjonen vil bli både stor og viktig fremover, og det er derfor viktig å ha en felles definisjonsplattform å diskutere ut fra.

For logistikkfagets del i denne diskusjonen, er det derfor naturlig å starte på det øverste nivået for militære operasjoner, det operasjonelle nivået og dette nivåets logistikk. Denne studien har hatt som formål å bidra til denne kartleggingen av den operasjonelle logistikken, med problemstillingen: Hvordan er det operasjonelle nivåets logistikk organisert i Norge, og hvorfor har det blitt slik? Studien har som en del av dette, også sett på utviklingstrekkene for operasjonell logistikk og brukt disse for å skissere to mulige retninger for videre utvikling.

Studien er gjennomført med en kvalitativ metode med en grounded theory-tilnærming. Dette gjør at oppgaven er en induktiv studie som har hatt til hensikt å finne en teori. Empiri er innhentet gjennom både dokumentstudier og fem individuelle intervjuer. Respondentene i studien er valgt ut på bakgrunn av deres kompetanse innen operasjonell logistikk i Forsvaret.

Analysen i studien, finner at den norske operasjonelle logistikken har utviklet seg i takt med utviklingen av de operasjonelle hovedkvarterene i Norge. Det er mange av de samme faktorene som har påvirket de operasjonelle hovedkvarterene og den operasjonelle logistikken, men med tilpassede utfall. Den operasjonelle logistikkens utvikling har dermed indirekte blitt påvirket av nasjonalpolitiske og militærstrategiske perspektiver, men også som en følge av tilpasning til NATOs kommandostruktur. Disse påvirkningskreftene har gjort den operasjonelle logistikken mer sentralisert og fellesoperativ. Studien har også identifisert et potensiale i norske doktriner og konsepter, til å omtale og definere operasjonell logistikk, og derigjennom også det taktiske og strategiske nivåets logistikk.