| dc.description.abstract | Dagens trusselbilde består av et bredt spekter av potensielle hendelser som vil kunne utfordre både statssikkerheten og samfunnssikkerheten. Flere typer hendelser vil kunne overgåhåndteringskapasiteten til enkeltståendeberedskapsaktører. Totalforsvarskonseptet legger til rette for at samfunnets samlede ressurser skal utnyttes på en mest mulig hensiktsmessig måte, og samvirkeprinsippet tilsier at både sivile og militære aktører må samarbeide for å møte fremtidens trusler. Dette gjelder i fredstid, så vel som i krise og krig.
Denne oppgaven har hatt som formål å svarepåfølgende hovedproblemstilling: I hvilken grad er det sivil-militære samvirket i totalforsvaret tilpasset samtidens krav og behov? Studien har en kvalitativ tilnærming, og den er avgrenset til Trøndelag som geografisk område. Den overordnede problemstillingen er delt inn tre forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene belyser hvordan aktørene forstår roller og ansvarsfordeling innenfor beredskapsarbeidet, hvilke typer samvirke som eksisterer og hvor effektiv den tverrsektorielle kommunikasjonen og informasjonsdelingen er.
Studien avdekker at aktørene har en god forståelse for egne roller og ansvarsområder, men at det er enkelte avvik vedrørende den helhetlige forståelsen for de gjensidige avhengighetene som eksisterer i et totalforsvarsperspektiv. Videre viser den at de formelle samvirkeformene i regionen er i tråd med overordnede prinsipper og føringer, og at de bidrar til å inkludere både sentrale- og mindre sentrale aktører. Aktørene fremhever imidlertid de uformelle samvirkeformene som avgjørende årsaker til at det sivil-militære samvirket i regionen oppleves som godt. Til slutt finner studien at den tverrsektorielle kommunikasjonen i regionen oppleves som god, men at informasjonsdelingen mellom militære og sivile aktører begrenses som følgen av manglende systemer for mottak og forvaltning av gradert informasjon. Dette kan føre til mangelfull situasjonsforståelse når hendelser skal håndteres. | en_US |
