| dc.description.abstract | De norske maritime patruljeflyene gjennomfører daglig oppdrag over arktiskefarvann. Flyene har en klar oppgave i fred med å fremskaffe informasjon til et strategisk beslutningsgrunnlag. I krig vil en av de viktigste oppgavene være å gjennomføreantiubåt-krigføring til støtte for allierte operasjoner, for eksempel ved beskyttelse av forsterkninger som ankommer på kjøl.
I denne oppgaven har jeg undersøkt hva som er hensiktsmessig bevæpning for Norges nye patruljefly, P-8A Poseidon, hvis de skal benyttes i en sikkerhetspolitisk krise i arktiske farvann. For å svare dette spørsmålet har jeg behandlet tre forskningsspørsmål. Først undersøkte jeg det norske handlingsrommet i en maritim sikkerhetspolitisk krise i Arktis. Her spiller den norske balansepolitikken og en tiltagende stormaktsrivalisering inn, og påvirker det nasjonale handlingsrommet. Deretter utforsket jeg de historiske grunnene for dagens bevæpning av flyene. Hvilke oppdrag, både fra allierte og nasjonal side, har dannet grunnlag for bevæpning av flyene? Til slutt ble trådene samlet i et avsluttende spørsmål om behovet for en bevæpnet P-8i en sikkerhetspolitisk krise. Her har jeg i lys av det nasjonale handlingsrommet og de historiske linjene drøftet hvordan en bevæpnetP-8kan utnyttes i en sikkerhetspolitisk krise.
Funnene peker på at en bi-lateral konflikt mellom Norge og Russland er litesannsynlig. Det asymmetriske styrkeforholdet mellom landene, og økt alliert nærvær i nord som følge av stormaktsrivalisering, fører til at norske myndigheter trolig vil søke å multilateralisere en konflikt i en tidlig fase. Norske myndigheter vil trolig også be om støtte fra nære allierte som USA og Storbritannia, før NATO involveres. Samtidig kan nettopp stormaktsrivaliseringen føre til en konflikt mellom stormaktene, hvor Norge blir en part på grunn landets geostrategiske plassering.
Funnene peker også på at flyene i en nasjonal kontekst vil bidra i de lavere sjikt av en krise. Som en del av en alliert operasjon kan flyene derimot delta i et større spenn av kriseskalaen. Videre peker funnene på klare linjer gjennom historien når det gjelder bevæpning av flyene. Flyene er bevæpnet for antiubåt-krigføring, men har ikke blitt utrustet med andre våpentyper. Funnene peker her på en sammenheng med fokuset på overvåking over og under vann. Bevæpning med antioverflate-missiler kan til tross for dette gi norske myndigheter et større handlingsrom, men kan kreve endret bruk av flyene. Spørsmålet som gjenstår er om nytten slike missiler kan gi, veier opp for en mulig reduksjon i evne til daglige overvåkning? | en_US |
