Mental trening og påvirkningen på en medics stresshåndtering ved behandling av pasienter.

Abstract

En medic må kunne operere i et komplekst og uoversiktlig miljø. I tillegg til å fungere som soldat må medicen kunne behandle syke og sårede, under livstruende forhold. Lyden av skudd, smerteskrikene til en pasient og synet av skadde kan virke overveldende og stressende. Mental robusthet har vist seg å spille en sentral rolle for å håndtere stresset som følge av strid. Forskningslitteratur tilsier at mental trening kan bidra til økt stressmestring og mental robusthet. Til tross for dette er det få søketreff som tilsier at mental trening benyttes i det norske forsvaret i dag. Studiens problemstilling er derfor: Hvordan kan mental trening påvirke en medics håndtering av stress ved behandling av pasienter? For å få svar på overnevnte problemstilling er det gjennomført en kvalitativ studie. Oppgavens metode har basert seg på en litteraturstudie kombinert med semistrukturerte dybdeintervju. Litteraturstudie har gitt en oversikt over tidligere og ny forskning på bruken av mental trening for helsepersonell. Det ble gjennomført fem intervjuer med militært personell. Alle informantene hadde erfaring som medic under skarpe behandlinger i utenlandsoppdrag. Data fra intervjuene har gitt en dypere innsikt i opplevelsen rundt anvendelsen av mentale teknikker. Innsikten fra intervjuene har også bidratt til å sette funn fra litteraturstudie inn i en militær kontekst. Resultatene indikerer at mental trening kan bidra positivt for en medics evne til å håndtere stress. Mentale teknikker kan føre til en økt mestringstro, bedret selvtillit og motivasjon under trening og øving. Effektivisert trening kan igjen bidra til økte ferdigheter til å håndtere en situasjon. Bruk av mentale teknikker vil for en medic kunne føre til en forbedret evne til å rette fokuset mot behandlingen av pasienter. Fokuset fører til en kontinuitet i behandlingen, da medicen ikke føler behovet for å stanse opp for å gjenvinne kontrollen. Dette kan videre føre til økt prosedyrenøyaktighet, bedret vurderingsevne, og ha en beroligende effekt på pasienten. Manglede erfaring rundt mental trening kan derimot føre til feil bruk av de mentale teknikkene. Konsekvensen av ukorrekt anvendelse av mentale teknikker har vist seg å kunne føre til økte stressreaksjoner, manglende motivasjon og fravær av mestringstro. Optimalt sett bør mental trening kombineres med fysisk trening og øving på prosedyrer. Dette kan føre til at en medic vil prestere på sitt beste over lengre tid, før stressreaksjonene tar overhånd.