Leasing – En bærekraftig effektiviseringsmulighet? En kvalitativ analyse av effektene ved en leasingavtale på bekledning.
Abstract
I Ny langtidsplan for forsvarssektoren (2021-2024) skal det spares inn omtrent 1,9 milliarder kroner. I en tid hvor anskaffelser utgjør en stadig større andel av forsvarsbudsjettet stiller dette krav til nytenkning og effektive løsninger.
Nylig kunne NRK-serien “Sløsesjokket” avdekke at Forsvaret kaster en vesentlig mengde bekledning hvert år. I forkant av episoden hadde vi i samtaler med FLO blitt gjort oppmerksom på at leasing av bekledning kunne være interessant. Vi avdekket i den kommende tiden at leasing er et diffust begrep. For å undersøke hvordan en leasingavtale på bekledning ville fungere i Forsvaret valgte vi å fokusere på tre områder. Nemlig kostnader, klimaavtrykk og operativ tilgjengelighet. Dette ledet oss til følgende problemstilling:
Hvordan vil en leasingavtale på bekledning påvirke kostnader, klimaavtrykk og operativ tilgjengelighet?
Vi gjennomførte intervjuer med tre aktører som jobber med bekledning i Forsvaret. De tre står sentralt i forsyningskjeden på bekledning. I tillegg har vi snakket med en sivil tilbyder av leasingtjenester, samt en aktør som leverer bekledningsartikler til Forsvaret. Til sammen representerer intervjuobjektene et utvalg som er egnet til å uttale seg om leasing av bekledning for Forsvaret. Metoden er godt egnet for å utforske et konsept som i seg selv er lite dokumentert.
Vi gjennomførte intervju med aktørene, for å deretter analysere intervjumaterialet samlet. Analysen avdekket at intervjuobjektene i hovedsak var positivt innstilt til leasing av bekledning i Forsvaret. Respondentene identifiserte likevel flere utfordringer med en leasingavtale på bekledning. Vi etablerte tre hypoteser for å vurdere resultater fra intervju mot eksisterende teori om leasing:
1) Reparasjon av materiell er essensielt for å realisere fordeler med leasing av bekledning. Et case-studie av reparasjon i det nederlanske forsvaret underbygger påstandene om at leasing kan føre til vesentlige reduksjoner i kostnader og klimaavtrykk. Likevel dekker ikke dette alene de fordelene med leasing som er identifisert i intervju.
2) Omfordeling av risiko er essensielt for å realisere fordeler med leasing av bekledning. Resultater fra intervju sier at omfordeling av risiko er essensielt for å redusere avstanden mellom leverandør og Forsvaret. På denne måten spiller aktørene mer på lag enn tidligere. Den omfordelingen utgjør kjernen av leasingavtalen. Vi finner teoretisk dekning for denne påstanden. Omfordelingen av risiko står sentralt i gradvis utvikling av bekledning, samt reparasjon av bekledning.
3) Den operative tilgjengeligheten vil enten bli ivaretatt eller forbedres under en leasingavtale på bekledning. Et resultat fra intervju er at operativ tilgjengelighet enten vil bli ivaretatt eller forbedres. For at operativ tilgjengelighet skal forbedres må lagertjenester utsettes til en annen aktør. På grunn av mangel på kvalifiserte aktører i Norge, er det lite trolig at en aktør kan dekke både lager- og vedlikeholdstjenester. Det er mulig at en logistikkleverandør kan eie materiellet og føre lager på en måte som øker den operative tilgjengeligheten. Samtidig viser vi at dette antakelig vil gå på bekostning av viktige fordeler ved leasing. Forsvaret kan med andre ord ikke “få i både pose og sekk”.
Alt sett under ett kan oppgaven teoretisk generalisere at en leasingavtale på bekledning ville effektivisert Forsvarets innkjøp av bekledning. Det er verdt å presisere at enkelte bekledningsartikler antakelig er mer egnet for leasing enn andre. Særlig er det vesentlig hvorvidt varen har en annenhåndsverdi eller ikke. Videre er det viktig å presisere at en slik endring i Forsvarets anskaffelsesmønster fordrer et nytt fokus i sentrale avdelinger som FLO SA og FLO MSA. Vi hevder, på bakgrunn av oppgaven, at leasing fremstår som et miljøvennlig og lønnsomt tiltak som kan ivareta operativ tilgjengelighet.