Re-rekruttering – et ubrukt potensial? Kan systematisk re-rekruttering av logistikkpersonell bidra til å dekke behovet for logistikk-kompetanse i Forsvaret?
Abstract
Det moderniserte totalforsvarskonseptet tar utgangspunkt i koordinering av samfunnets samlede ressurser, og det er særlig innenfor logistikken at dette gjør seg gjeldende. Med det nye konseptet stilles det derfor nye krav til logistikk-kompetansen i Forsvaret. Forsvaret er avhengig av tilstrekkelig tilgang på personell med rett kompetanse for å løse sine samfunnsoppdrag. Innenfor logistikk er dette en knapphet i Forsvaret. Gjennom dialog med fratrådt logistikkpersonell, graduert fra Sjøkrigsskolen, vil oppgaven forsøke å besvare problemstillingen:
Kan systematisk re-rekruttering av logistikkpersonell bidra til å dekke behovet for logistikkompetanse i Forsvaret?
Oppgaven presenterer betydelige trender i opplevelsen av re-rekruttering i Forsvaret i dag. Denne dataen baserer seg på fratrådte logistikere fra graduasjonskull 2005 til 2017 ved Sjøkrigsskolens logistikklinje. Dataen er innhentet gjennom spørreundersøkelse og intervju, og drøftes i lys av de syv ulike prinsippene som ligger til grunn for planlegging og utøvelse av logistikk i Forsvaret, samt et modernisert totalforsvar. Oppsummert viser funnene at problemstillingen er sammensatt. Flere av respondentene opplever mer annerkjennelse og muligheter for egen utvikling og karriere i det sivile. Disse faktorene er deler av bakgrunnen for at flere valgte å slutte i Forsvaret, noe som bygger opp under forskningen til Bjelland og Stærkebye. Faktorene er også mye av årsaken til at logistikkpersonellet heller ikke ønsker å komme tilbake til Forsvaret gjennom re-rekruttering, ettersom de ikke ser tegn til endring siden de forlot organisasjonen.
Det kan se ut til at Forsvaret ofte vil tape i kampen dersom personellet må velge mellom sivil eller militær sektor. Et tettere samarbeid med sivil sektor vil derfor kunne være en mer langsiktig løsning. Et slikt samarbeid innebærer at Forsvaret sitt kompetansekodeverk er fleksibelt nok til å anerkjenne kompetanse ervervet utenfor egen organisasjon. Et fleksibelt system vil i større grad gjøre det mulig å re-rekruttere tilbake fra sivil sektor. Re-rekruttering vil kunne begrense hullene som oppstår ved frafall, ettersom at personellet kommer tilbake igjen til Forsvaret med mer kompetanse enn da de dro. Det eksisterer ikke et tilstrekkelig system for slik innhenting av logistikkompetanse i dag. Re-rekrutteringen fremstår som tilfeldig og lite individualisert, og Forsvaret når dermed heller ikke ut til ønsket personell.