Teknologiutdanningen på Forsvarets Høgskole
Mølholm, Atle Johan; Mobech-Hanssen, Bjørn; Martinussen, Svein Erlend; Lund, Mass Soldal; Reutz, Bjørn Anders; Ummaneni, Ravindra; Dokter, Luke; Bjerke, Halvard; Haga, Lars Peder; Uggerud, Lars Roar Dugstad; Strand, Gisle
Description
Våren 2020, midt under Corona pandemien, startet de forskjellige teknologifagmiljøene på Forsvarets Høyskole å snakke sammen i virtuelle møterom. Prosessen ble initiert litt før nedstengingen av samfunnet i den 12. mars samme året, og skjøt fart litt senere på våren da FHS arrangerte digital fagdag. Opprinnelig var tanken å organisere en militærteknologisk fagdag på Krigsskolen på Linderud, men den felles digitale fagdagen for Forsvarets Høgskole falt omtrent på samme tid, og den samlet et større miljø. I løpet av den digitale fagdagen ble det etablert en egen FoU gruppe for “Teknologi og militærmakt”. Statuttene for gruppen ble ferdigstilt under arbeidet med den digitale fagdagen (Martinussen & al. 2020). Fokus for arbeidet er teknologiundervisning. Teknologi er et komplekst begrep. I vår sammenheng er begrepet vanligvis forenklet til å bety praktisk anvendelse av naturvitenskapelig kunnskap i form av gjenstander. En bredere forståelse av teknologi innebærer at man ser på evolusjonære, historiske og samfunnsmessige perspektiver ved teknologien (Basilla 1988). En bredere forståelse av teknologibegrepet er grunnleggende viktig i forbindelse med innovasjon. Militærmakt er også er et komplekst begrep. Det inkluderer veldig mye mer enn bare materielle verdier. Stridsevnen hviler ifølge Forsvarets fellesoperative doktrine på tre hovedpilarer; fysiske, konseptuelle og moralske faktorer (FFOD 2019 side 53). Undervisningen i militærteknologi bidrar til forståelsen av de fysiske og konseptuelle faktorene. Militærteknologi og juss bidrar i tillegg til de moralske faktorene i det som bygger opp stridsevnen. Derfor er undervisningen i teknologifag viktig. Kadettene som kommer inn på ingeniør eller bachelorstudier i dag har gått gjennom et utdanningssystem som har endret seg flere ganger. Utdanningsreformen i 1997 var omfattende. Den skjedde parallelt med en reform i kulturpolitikken og barne- og familiepolitikken (NOU 2003:16 side 125). I årene frem til neste utdanningsreform, kunnskapsløftet 2006, gikk kvaliteten på realfagskunnskapen blant barn og ungdom markant ned. I realfagsbarometeret (UDIR 2020) ser vi nedgangen både blant de svakeste elevene, de typiske elevene og blant de dyktigste elevene. Se for eksempel figur 1 under realfagsbarometerets mål 3 «Flere barn og unge på høyt nivå i realfag» (UDIR 2020), der antall elever som presterer høyt på barnetrinnet i 2003 er redusert til under halvparten av det antallet som presterer høyt i 1995. Til tross for at arbeidet som førte frem til kunnskapsløftet 2006 la stor vekt på å bedre realfagsutdanningen, også med flere timer i fagene, ligger antall elever som yter høyt i realfagene i området 10% konstant gjennom de siste tjue årene. Dersom vi rekrutterer blant hele det mangfoldet av elever som fullfører videregående så betyr det at en klasse med kadetter på operativ linje, for eksempel på KS, vil inneholde noen få kadetter med gode forutsetninger for å studere realfag og teknologi i et videre studium. Reformene av utdanningssystemet gjennom nitti- og totusentallet ble for noe få år siden fulgt opp av en reform for utdanningssystemet i Forsvaret. Regjeringens målsetning var å: «[ ] reformere utdanningssystemet i Forsvaret og skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen. Tiltakene vil samlet sett også være ressursfrigjørende.» Ressursene som skulle frigjøres var tallfestet til 530 mill. kroner innen utgangen av 2020 (regjeringen 2016). Fokus i reformen var sammenslåingen av skolene i Forsvaret for å skape større og mer robuste fagmiljøer. Skolenes identitet og lokalisering skulle bevares. For å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen, i tråd med regjeringens målsetning, trenger vi et klart bilde av hvor vi står. Vi kjenner ikke hverandres militærteknologiske undervisningsopplegg på tvers av skolene. Arbeidet i FoU gruppen for teknologi og militærmakt er tenkt å bidra til å dele kunnskap på tvers av skolene i Forsvaret. I arbeidet med denne rapporten tenker vi å legge frem en status for undervisningen i teknologifagene. Tanken er at når vi ser hvor vi står, så er det enklere å bestemme hvor vi bør gå for å bedre kvaliteten på undervisningen. Innovasjon har de siste årene blitt et felles tema for alle teknologiutdanningene på Forsvarets Høgskole. Innovasjon er nødvendig for at Forsvaret skal opprettholde stridsevne, og bevare militærmakt, når verden endrer seg. Teknologiutdanningen trenger også å innoveres. Den første og enkleste tilnærmingen til innovasjon er å se hva andre gjør og kopiere det som fungerer bra. Det har vi fått muligheten til nå når skolemiljøene samarbeider tettere. Denne rapporten er et første forsøk på å få til slik enkel innovasjon. Vi starter med å beskrive hva vi gjør på de forskjellige skolene, slik at vi kan lære av hverandre. Straks FoU gruppen for teknologi og militærmakt hadde kommet i gang med regelmessig møtevirksomhet, ble det klart at vårt fokus på undervisning falt sammen med et ønske fra FHS ledelse og dekanatet om å få gjort en kartlegging av teknologiundervisningen. Dette skjedde samtidig med at Svendsen utvalgets rapport om teknologi i Forsvaret kom ut (Svendsen & al. 2019) Rapporten er også tenkt som et utgangspunkt for videre FoU arbeid, der vi søker å sammenligne det vi gjør i Norge, med det som gjøres av undervisning i utlandet. I løpet av arbeidet med denne kartleggingen har vi fått støtte fra CDE midler i Forsvaret, gjennom en søknadsordning på FFI, til å etablere kontakter, og reise og besøke teknologiutdanninger på de militære skolene i Sverige og USA. Det er behovet for teknologikompetanse i Forsvaret som er drivkraften både for FoU arbeidet og for undervisningen vi gir. Teknologikompetansen er minst like viktig som materiellet Forsvaret er utrustet med. Den danner grunnlag både for nye militære, doktrinære og organisatoriske tilpasninger når den samfunnsmessige og den teknologiske konteksten rundt forsvaret endrer seg.