16 måneders førstegangstjeneste. Økt personellberedskap i en vernepliktsmodell?
Abstract
Førstegangstjenesten berører hvert eneste årskull, og verneplikt kan ikke velges bort av den enkelte.
Regjeringen anbefaler i Langtidsplan for Forsvaret Prop. 62 S (2019-2020), Vilje til beredskap - evne
til forsvar, innføring av differensiert lengde på førstegangstjenesten der de mest kompetansekrevende
stillingene får 16 måneders førstegangstjeneste. Dette medfører at flere avdelinger får mannskaper
med et høyere kompetansenivå enn i dag. Samtidig reduseres handlingsrommet for å benytte
personellet gjennom hele vernepliktsløpet fram til 44/55 år da dagens regelverk innebærer en
tjenesteplikt på 575 dager.
Målet med oppgaven er å belyse hvordan lengre førstegangstjeneste påvirker personellberedskapen i
Forsvaret. Dette kan gi nyttig innsikt i arbeidet med å styrke vernepliktens relevans, samtidig som den
belyser muligheter og begrensninger med dagens tjenesteplikt. Oppgaven har følgende
problemstilling:
Hvordan påvirker innføringen av 16 måneders førstegangstjeneste personellberedskapen i en
vernepliktsmodell?
Det benyttes et kvalitativt forskningsdesign med dokumentstudier og analyse av grunnlagsdata.
En økning av førstegangstjenestens lengde skjer parallelt med implementeringen av et revidert
reservistkonsept, kalt aktiv reserve. Samtidig tilstreber Heimevernet økt aktivitetsnivå. Alle tiltakene
hjemles i verne- og tjenesteplikten og innføres for å få økt tilgang på relevant kompetanse, ikke som et
kostnadsreduserende initiativ. Analysen har avdekket at en vernepliktsmodell med så høy belastning
på tjenesteplikten vil bli sårbar, om i det hele tatt bærekraftig. For å oppnå høyere personellberedskap
må det tenkes helhet, og tiltakene må innføres i riktig rekkefølge.
Da all rekruttering til spesialist- og befalskorpset vil hentes fra personell som gjennomfører 16
måneders førstegangstjeneste vil befal bli en kritisk ressurs, med stor underdekning i både
Heimevernet og den aktive reserven. Dette skyldes at tjenesteplikten er fullt ut benyttet allerede 20 år
før vernepliktens utløp. Dette svekker personellberedskapen i Forsvaret. Analysen viser også at isolert
sett, dog med noen forbehold, vil innføringen gi bedre stående personellberedskap i de avdelingene
som har 16 måneders førstegangstjeneste. Heimevernet vil også nyte godt av å få tilført personell med
et høyere kompetansenivå. Conscription is not based on voluntariness, and the initial service affects every single year group/the
entire population. The Government recommends in the Armed Forces Long-term plan, Prop. 62 S
(2019-2020), Willingness to be prepared - ability to defend, introduction of differentiated length of the
initial service of conscription. The most competence-demanding positions is suggested to receive 16
months of initial service. This entails crews with a higher level of experience than today in several
positions. At the same time, the ability to use these personnel the entire conscription period up to
44/55 years is reduced, as the current regulations entail a duty of service no more than 575 days.
The aim of this study is to provide increased understanding and insight on how a 16 months long
initial service impacts the personnel preparedness in the Armed Forces. This can provide useful
knowledge and tools to the work of strengthening the relevance of conscription, at the same time as it
sheds light on opportunities and limitations with current conscription concept. The objectives to be
addressed in this thesis are: How does the introduction of 16 months of initial service affect personnel
preparedness in a conscription model? A qualitative research design is used along document studies
and analysis of basic data.
An increase in the length of the initial service takes place in parallel with the implementation of a
revised reservist concept, named active reserve. At the same time, the Home Guard strives for an
increased level of activity. They all use the conscriptions system as base to gain increased access to
relevant competence, and not as a cost-reducing initiative. All activities are conducted by use of the
duty service time of 575 days. The analysis has revealed that a conscription model with such a high
burden on conscription will be vulnerable, if at all sustainable. As all recruitment to the Other Rank
(OR) corps must be obtained from personnel who carry out 16 months of initial service, this will be a
critical resource, with large under-coverage in both the Home Guard and the active reserve of the
Army. In the worst cases the duty of service will be fully utilized 20 years before conscription expires.
This significantly weakens the personnel readiness in the Armed Forces. The analysis also shows that
the introduction in some cases will provide better standing personnel readiness in the units who
provides 16 months initial service. The Home Guard will also benefit from receiving personnel with a
higher level of competence.