Forsvarsmateriell: så sivilt som mulig, men så militært som nødvendig. Har militær kompetanse en effekt på å fremskaffe materiell?

Abstract

Sammensetningen av sivil og militær kompetanse i Forsvarsmateriell vil endres frem mot 2025. Forventningene er at andelen sivilt ansatte i etaten vil øke gradvis, mens andelen militært ansatte vil reduseres tilsvarende. Et viktig spørsmål å stille i denne sammenhengen er hvordan denne endringen i kompetanseprofilen vil påvirke Forsvarsmateriells leveranser.

Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan vil en endret kompetanseprofil i Maritime kapasiteter og IKT-kapasiteter, med redusert militær kompetanse, påvirke organisasjonens evne til å planlegge og fremskaffe materiell for Sjøforsvaret?

Det finnes begrenset kunnskap om dette temaet, noe som kan føre til at store endringer i kompetanseprofilen blir basert på grunne antagelser. Denne oppgaven er et forsøk på å avdekke ny kunnskap om hvordan en reduksjon av militær kompetanse vil påvirke Forsvarsmateriell sin kanskje viktigste funksjon, nemlig fremskaffe materiell.

Overraskende viste det seg at begrepet «militær kompetanse» ikke var operasjonalisert i særlig grad, derfor vil studiet innledningsvis definere militær kompetanse sett opp mot sivil kompetanse. Deretter presenteres resultater fra dokumentstudier som viser at det er en forskjell mellom IKT-kapasiteter og Maritime kapasiteter både når det gjelder graden av militær kompetanse, og evnen til å fremskaffe materiell.

Oppgaven undersøker videre om det er en sammenheng mellom militær kompetanse og organisasjonens evne til å fremskaffe materiell til Sjøforsvaret. I denne delen anvendes enkeltcase-studie for å analysere avdelingene som er innvolvert i å planlegge og fremskaffe materiell. Funnet er at det er både fordeler og ulemper ved militær kompetanse sett opp mot leveranser til Sjøforsvaret.

Studien viser at det er en sammenheng mellom militær kompetanse og organisasjonenes evne til å fremskaffe materiell. Av studien fremgår det at både en for lav andel militær kompetanse og en for høy andel av militær kompetanse vil ha negative konsekvenser for IKT-kapasiteter og Maritime kapasiteter. Studien viser også at det er viktig å prioritere og planlegge bruken av militær kompetanse internt, dersom tilførselen av denne vil reduseres.

The composition of civil and military competences in the Norwegian Defence Material Agency is likely to change towards 2025. The predictions show a gradual increase in the number of civilians accompanied by an equal reduction in military personnel. How this change in the competence profile will affect the deliveries of the Agency is therefore a relevant matter. The limited research available on this topic gives rise to big changes in the competence profile based on assumptions rather than science. In this context, this thesis assesses the effects of the reduction in military competences in both Naval Systems Division and Communication and Information Systems (CIS) Division regarding their ability to plan and purchase cost-effective materiel for the Norwegian Navy. Firstly, the different competences inherent to civilians and military personnel were defined. A document analysis was then used to compare the CIS Division to the Naval System Division concerning two aspects: military competence and the expertise to purchase materiel. Finally, a single case study was performed to investigate the existence of any correlation between the aforementioned aspects in the two divisions. It was found that military competence is closely related to the organization’s ability in purchasing of materiel. Therefore, if such competence is reduced, it is of utter importance to plan and optimize the allocation of military personnel. The study also shows that unbalanced competences are prone to have a negative effect in both organizations.