Plattform for sverm. Fra store avanserte plattformer til mange små
Abstract
Norge har en intensjon om å være ledende på teknologi til sjøs (Hareide et.al, 2018). Noe som kjennetegner de som er ledende er at de er nyskapende og tar initiativ til ny teknologi. I utviklingen av maritim teknologi har autonomi lenge vært et fokusområde med ubemannede farkoster i spissen, med et uttalt ønske om å fjerne mennesker fra farlige situasjoner (Hareide et.al, 2018). Hva om ubemannede farkoster kan løse oppdrag sammen? Vil ikke det gi et hav av muligheter til å trekke personell ut av farlige situasjoner samtidig som kampkraften styrkes? Vi har derfor utviklet en plattform for testing og utvikling av en maritim overflatesverm for å vurdere mulighetene det kan gi den norske marinen i framtiden.
Begrepet sverm kommer fra naturen som en beskrivelse av hvordan dyr av forskjellige arter danner grupperinger for å overleve og løse oppgaver de ikke klarer alene. Det er utviklet mange algoritmer for å etterligne naturlige svermatferder, men ikke like mange plattformer å teste dem på. Målet vårt med denne oppgaven er derfor å redusere avstanden mellom algoritmer og testplattformer. Fokuset vårt har vært å bygge en testplattform som er robust og enkel å videreutvikle. Kravene til plattformen er at den skal være enkel, skalerbar, parallell, desentralisert, modulerbar og kunne kommunisere internt og eksternt. Svermen består av tre eller flere modellbåter som aktivt deler GPS- og bevegelsesinformasjon med hverandre og tar beslutninger om videre bevegelse basert på informasjonen. For å oppfylle kravene er det utviklet en autopilot for styring, kommunikasjonsprogrammer for datadeling og en beslutningstaker med to forskjellige atferder. En basestasjon er også laget for å overvåke plattformen sin funksjonalitet.
Testing av svermen har vært høyt prioritert. Basert på resultatene kan det konstateres at plattformen er klar for videre arbeid med å utforske mulighetene til svermteknologi. Mange små enheter som samarbeider er en retning i krigføringen som kan snu fokuset fra plattformintensivt til sensorintensivt. Et slikt skifte kan gi nye strategiske muligheter til de som besitter teknologien, derfor vil det å være en ledende nasjon i utviklingen av svermteknologi kunne vise seg å gi Norge en stor fordel i framtidens maritime krigføring.