Forsvarets doktrine for luftoperasjoner

Abstract

Forsvarssjefens forord. Norske luftstridskrefter er midt inne i en meget stor moderniserings- og omstruktureringsperiode. Nye kapasiteter kommer til og gamle fases ut, samtidig som basestrukturen revideres og moderniseres. Det er derfor nødvendig med en totalrevisjon av Forsvarets doktrine for luftoperasjoner (FDL). Den forrige kom i 2002. Det er i løpet av denne tiden kommet to nye utgaver av Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD), det har kommet en ny doktrine for maritime operasjoner og Hæren har en ny doktrine for landoperasjoner under utvikling. I løpet av årene siden forrige doktrine har Forsvaret gjennomført omstillingen fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar. Luftforsvaret har levert våpen i skarpe operasjoner for første gang siden Andre verdenskrig og flere norske luftavdelinger har samlet unik erfaring fra operasjoner. Den nasjonale så vel som NATOs kommando- og kontrollorganisasjon er endret og er på ny i endring. Den nasjonale organisasjonsstrukturen er også i endring, med tettere integrasjon mellom styrkeproduksjon og operativ virksomhet. Å skape og utnytte fellesoperative synergier blir stadig viktigere. Kunnskap om og forståelse for de ulike domenenes karakteristika på tvers av forsvarsgrenene vil derfor kunne være avgjørende. Siden forrige doktrine har Russland gjen-oppbygd sine militære kapasiteter, og lagt seg på en mer konfronterende linje mot NATO. I den nærmeste 4–5-årsperioden vil Russland videreføre moderniseringen av sine militære styrker, som også inkluderer nye og mer kapable luftsystemer. Dette har fornyet oppmerksomheten på beredskap og operasjoner hjemme i Norge. Samtidig har ikke trusselen fra internasjonal terrorisme blitt borte, og ustabile stater og regioner vil fortsette å være en utfordring i overskuelig framtid. Militær-makt- og luftmakt vil derfor neppe bli mindre viktig som ett av mange verktøy for å sikre Norges nasjonale interesser i den nær-meste framtiden. Det sivile samfunnet vil også fortsatt forvente at Forsvaret bidrar til og støtter myndighetsutøvelse og assisterer ved nasjonale kriser. Innføringen av F-35 vil åpne for at Norge vil kunne utøve et større spekter av luftmaktens kjerneroller nasjonalt. Nye fregatt- og redningshelikoptre er også under innføring. Det bakkebaserte luftvernet skal styrkes, kontroll- og varslingskjeden skal oppgraderes, og det skal anskaffes nye maritime patruljefly. Forsvaret vil i økende grad benytte fjernstyrte luftsystemer. Betydningen av støtte fra systemer i verdensrommet har økt ytterligere. Denne doktrinen legger derfor større vekt på verdensrommet enn den forrige. Forsvaret vil i de nærmeste årene få erfaringer med nye kapasiteter og nytt kommando- og kontrollsystem, som kan lede til nye innsikter og «best practices» for luftmakt. Jevnlig oppdatering av doktrinen vil derfor være nødvendig. Forsvarets doktrine for luftoperasjoner for-klarer de overordnede og grunnleggende prinsipper for anvendelsen av norsk luft-makt i moderne luft- og fellesoperasjoner. Doktrinen beskriver og utdyper hvilken rolle norske luftstridskrefter kan og skal spille i operasjoner, både nasjonale og allierte. Den kompletter og utdyper FFOD og forskjellige allierte doktriner, spesielt AJP 3-3 Allied Joint Doctrine for Air and Space Operations. Haakon Bruun-Hanssen Admiral Forsvarssjef