| dc.description.abstract | Oppgavens problemstilling og tyngde har ligget i å forstå hvorfor skadeproblematikken med fregattene sine ødelagte mellomleggsringer oppstår i en annen grad enn hos minefartøyene. Dette ved å analysere bakgrunnen til problemet. Bacheloroppgaven har gått fra å se på det elementære i hvordan en motor og dyse fungerer, til å studere krefter på kvadratmillimeter-nivå. Det har vært fokus på forskjellige parametere som kan ha innvirkning på skadeomfanget. Dette være seg brennstoff- og materialkvaliteter, driftsparametere, størrelser på dyser, energibetraktninger, anslagsenergier og krefter som påvirker systemet. Ved å gå i dybden på de påvirkende forholdne har man kommet nærmere et svar på rotårsaken til skadeomfanget. Injektor og dysenål som i utgangspunktet skulle være likt på fartøysklassene, har vist seg å ikke være det. Forskjellene sammen med differansene i operasjonsmønster med turtall og belastninger har ledet til et stort spenn i skadeomfanget på fartøysklassene.
Funnene i oppgaven har gitt beregninger som anslår at fregatten sin mellomleggsring blir påført 55% mer arbeid per arealenhet enn hos minefartøyene, selv ved samme turtall og belastning. Dette sees å være grunnet at fregatt har under halvparten av anslagsarealet å fordele kreftene utover sammenlignet med minefartøyene. Resultatene gir tre ganger så stor normalspenning på fregattens mellomleggsring. I realiteten går fregatt på 33% høyere belastning i gjennomsnitt enn minefartøyene, som angivelig leder til ytterligere differanser i anslagsenergi og krefter påført mellomleggsringen.
Da skadeproblematikken antas å være på grunn av for lite anleggsareal, etter konstruksjonssvakhet, er det få muligheter til enkle tiltak for utbedring. Det anbefales som mest fornuftig løsning å skifte injektor på fregattens MTU 396. Ved å bytte til en mer moderne injektor, mer lik minefartøyene sin, vil man antakeligvis minske skadeproblematikken grunnet økt anslagsareal, i tillegg til å redusere antall reservedeler. | nb_NO |
