Navigatøren & GPS. Prestasjon ved degradert posisjonssensor
Abstract
Position, Navigation and Timing (PNT) blir en stadig større del av hverdagen til navigatøren på Sjøforsvarets fartøyer. I dette ligger det utfordringer når en potensiell motstander, med teknologiens utvikling, kan frata eller gi feilaktig informasjon vedrørende PNT. Det er viktig at fremtidens navigatør er forberedt på å møte et scenario hvor primær posisjonssensor (GNSS) er degradert. For at dette skal være mulig må navigatøren være i stand til å oppdage degradering. Dette reiser spørsmålet og problemstillingen for oppgaven: Er tredjeklasse kadetter ved operativ marine i stand til å oppdage en gradvis degradering av GPS under oppdragsløsning? Og hvilke kontrollmetoder brukes for å oppdage dette? Er disse hensiktsmessige for situasjonen?
I oppgaven har vi gjennomført forsøk i simulatoranlegget på Sjøkrigsskolen. Forsøket ble gjennomført med avgangsklassen operativ marine 15-18 (OM3 15-18). Vi simulerte spoofing ved å la Global Positioning System (GPS) posisjonen avvike gradvis fra sann posisjon. Siden systemet stod i autopilot med banestyring førte dette til at fartøyet seilte seg gradvis ut fra posisjonen som ble presentert i kartsystemet.
Gjennomsnittsavvik ved oppdagelse av feil ble 158 meter for de elleve som oppdaget feilen og handlet. Åtte (44%) oppdaget ikke feilen og ville dermed kommet veldig nærme (24 meter unna) en grunnstøting.
Oppgaven har gjennom drøfting av problemstilling og hypotese, opp mot teori og kilder, noe som kan være en manglende systemforståelse og tilpasningsdyktighet blant årets OM3 klasse. Mer spesifikt peker funnene i oppgaven på at nesten halve klassen tilsynelatende ikke har tilstrekkelig kunnskap og trening i hvordan en skal navigere med GNSS som primær posisjonssensor. Dog må det sies at resultatene ikke er entydige og det er flere faktorer som spiller inn.
Funnene i denne studien peker mot at flere av kadettene som er ferdig med sin formelle navigasjonsutdannelse på Sjøkrigsskolen ikke er rustet til å håndtere gradvis forandring av GPS posisjonen samtidig som de gjennomfører et annet oppdrag. Vår anbefaling til utbedring av dette er mer undervisning i hvordan seile med GPS som primærsensor og mer praksis, gjerne med et scenario liknende det vi gjennomførte.
Mer spesifikt leder drøftingen frem mot konklusjonen at den navigasjonen som gjøres alene på bro kanskje gjøres for tungvint og at kandidatene ikke evner eller velger å anvende de enkleste og raskeste kontrollmetodene. Dette kan bidra til at det benyttes mye tid og energi på navigasjon som kunne vært benyttet på oppdragsløsning.