| dc.description.abstract | Fjernstyring og autonomi blir stadig mer aktuelt i det maritime domenet. Konseptet åpner for mer kosteffektiv skipsfart med mindre risiko for liv og helse. For Sjøforsvaret kan dette potensielt ha store innvirkninger på hvordan oppdrag kan løses, men dette fordrer at utstyret er tilpasset Sjøforsvarets behov. Ved fjernstyring av et fartøy vil man kunne navigere fartøy fra et Remote Operating Centre (ROC) på land, men når man fjernes fra fartøyet er det en risiko for at man går glipp av sanseinntrykk og viktig informasjon. Med nye konsepter er det vanskelig å finne fasitsvar. Derfor skal denne oppgaven se nærmere på følgende problemstilling:
«Hvilke egenskaper bør en ROC ha for å understøtte Sjøforsvarets behov for effektiv navigasjon?»
I oppgaven er det gjennomført et forsøk ved Maritime Robotics i Trondheim med deres ROC. Her ble det testet hvordan Sjøforsvarets metodikk for navigasjon fungerte i praksis fra en ROC. Testen ble gjennomført med forskjellig hastighet og varierende antall sensorer tilgjengelig. Fokus i testene var å se hvordan situasjonsbevisstheten (SB) til navigatøren blir ivaretatt fra et kontrollrom.
Oppgaven avdekker noen viktige prioriteringer for videre utvikling av ROC for Sjøforsvarets bruk. Fysisk utforming, ergonomi og transmisjon. Disse tre punktene er avgjørende for å ivareta SB for operatøren. På lik linje med utforming av brosystem, vil utvikling av ergonomi og fysisk utforming i ROC være avhengig av hva den skal brukes til. Videre ser man at transmisjon er en utfordring. Begrenset datamengde har store konsekvenser for operatørens SB. Derfor vil det være til stor fordel å kunne justere og prioritere hvilken informasjon som blir sendt til land samt at den blir fremstilt på en enkel og forståelig måte. | nb_NO |
