Sentralisering av rekvirentrollen i Panserbataljonen. En komparativ analyse av ressursutnyttelsen i Panserbataljonen ved sentralisering av rekvirentrollen

Abstract

Oppgaven søker å svare på om sentralisering av Panserbataljonens rekvirenter fra eskadron til bataljonsnivå vil føre til en bedre utnyttelse av ressursene. Bedre ressursutnyttelse har vi definert som en alternativ utnyttelse som gir økt effekt for Panserbataljonen. Vi undersøker både faktorene produktivitet og kompetanse ved å gjennomføre en økonomisk analyse som sammenligner sentraliserte og desentraliserte rekvirenter fra Panserbataljonen, Etterretningsbataljonen og Artilleribataljonen. Resultatet fra den økonomiske analysen brukes deretter til å beregne et årlig besparingspotensial. I tillegg blir ikke-økonomiske faktorer undersøkt gjennom en rekke intervjuer. Oppgaven tar ikke for seg hele innkjøpsprosessen, men fokuserer på innkjøp av sivilt forbruksmateriell i Forsvarets forsyningsportal (FFP). Selv om oppgaven ikke tar for seg varemottak, avvikshåndtering og fakturabehandling, vil dette være variabler som trolig vil ha en multiplikatoreffekt og derfor kunne bidra til å forsterke differansen i resultatet. Oppgavens drøfting sammenstiller den økonomiske analysen og ikke-økonomiske faktorer, og viser at sentralisering har både styrker og svakheter når det gjelder hvordan utnyttelsen av ressursene påvirkes. En sentralisert rekvirent er ifølge våre beregninger nesten dobbelt så produktiv og innehar høyere kompetanse når det gjelder valg av produkter i FFP. Dette skyldes trolig økt læringseffekt. Sentralisering vil etter våre beregninger gi et årlig besparingspotensial på mellom 241 491,22 kr og 563 073,48 kr. Økonomisk sett vil derfor sentralisering av rekvirentrollen føre til bedre utnyttelse av ressursene ved at de tildelte midlene kan allokeres til andre ressurser og aktiviteter, som igjen kan gi økt effekt for Panserbataljonen. Allikevel bidrar faktorer som lav ståtid, preferanser, avvikskostnader ved feilbestillinger og forsyningssikkerhet til å påvirke den endelige konklusjonen. Oppgaven konkluderer med at det ikke nødvendigvis er selve sentraliseringen av rekvirentrollen som gir en bedre utnyttelse av ressursene. 99,6% av det årlige besparingspotensialet kommer av økning i kompetansen til rekvirenter. Økning i kompetansen til den enkelte rekvirent vil derfor ha tilsvarende effekt på ressursutnyttelsen som sentralisering har. Vi anbefaler at det innføres standardiserte kurs som øker rekvirentenes bevisstgjøring rundt valg av produkter i FFP, som videre kan redusere avdelingenes kostnader.