Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBrunstad, Ken-Richard
dc.date.accessioned2018-07-16T09:10:08Z
dc.date.available2018-07-16T09:10:08Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2505617
dc.description.abstractDenne oppgaven er en kvalitativ og komparativ analyse av norsk og israelsk cybermakt og handler om hvilke konsekvenser utviklingen av cybermakt har for Norges evne til forsvar, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Oppgavens tittel indikerer hovedproblemet: Kan Norge endre nåsituasjonen - som i en rekke offentlige utredninger og uttalelser beskrives som avmakt - til å bli en cyberstormakt? For høydigitaliserte samfunn med nettverksbasert forsvarsevne oppleves digitaliseringens muligheter også som en akilleshæl. Israel, en småstat med noen grunnleggende likheter med Norge, har snudd avmakt til makt. Den komparative analysen har sett på forskjeller og likheter mellom israelsk og norsk organisering av cybermakt og prinsipper for anvendelse av cybermakt. Studien har funnet at det er tre sentrale forskjeller mellom israelsk og norsk organisering. 1) Israel har etablert et sentralstyrt cyberdirektorat som styrer store deler av cyberpolitikken på en enhetlig måte – til forskjell fra Norge som har fordelt det samme ansvaret på flere departementer og en rekke direktorater. 2) Israel har etablert et militærindustrielt cyberkompleks som bidrar til å styrke statssikkerheten, samtidig som det fronter israelsk økonomisk vekst. Slikt er ukjent i Norge. 3) Israel har fordelt offensiv cybermakt på flere organisasjoner med ansvar for både stats- og samfunnssikkerhet. I tillegg anvender Israel offensiv cybermakt aktivt «mellom kriger» for å unngå krig og bidra til avskrekking, og landets anvendelse av cybermakt tjener statens grunnleggende målsetting: overlevelse. I Norge er både grunnleggende målsettinger og cybermaktens formål mer utydelig. Studien tar for seg tre scenarioer hvor norsk forsvar, suverenitet og myndighetsutøvelse utfordres av Russland og asymmetriske trusselaktører, og beskriver hvilke utfordringer det norske krisehåndteringssystemet, Forsvaret og politiet vil ha med å håndtere disse, med dagens kapasitet og organisering. Studien har vist at det ikke er realistisk at Norge kan bli en cyberstormakt som Israel, fordi offensiv opptreden i fredstid ikke er forenelig med norsk politikk og strategisk styrkeøkonomisering med basis i Forsvaret ikke er realistisk oppnåelig. Norge kan derimot snu avmakt til cybermakt. Dette kan først og fremst skje ved at norsk politikk på cyberområdet forenes med sikkerhetspolitiske målsettinger. Dernest ved at det investeres i sivil og militær cyberforsvarsevne som sikrer opprettholdelse av fellesoperativ kampkraft, utholdenhet og alliert mottak. Og sist men ikke minst ved satsing på alliert cybermakt som kan kontre motstanderes evne til å forstyrre handlefrihet og redusere utholdenhet allerede i tidlig konfliktfase.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherForsvarets høgskolenb_NO
dc.subjectcybernb_NO
dc.subjectcybermaktnb_NO
dc.subjectNorgenb_NO
dc.subjectIsraelnb_NO
dc.titleSmåstaten Norge – en cyberstormakt? : En komparativ analyse av israelsk og norsk cybermaktnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber91nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel