Nytt luftmateriell i Forsvaret – et logistisk paradigmeskifte? : Hvordan implementeres ytelsesbasert logistikk i Forsvaret?

Abstract

Denne studien tar utgangspunkt i Forsvarets behov for å effektivisere logistikk- og støttevirksomheten for å skape et balansert forsvar. Det vil si at ambisjoner og oppgaver står i forhold til ressurser og struktur. Trender i samfunnet som New Public Management (NPM) og Supply Chain Management (SCM) har ført til en tettere knytning mellom Forsvaret og sivil industri hvor sivile aktører stadig utfører en større del av Forsvarets logistikkoppgaver. For luftmateriell har ytelsesbasert logistikk, eller Performance Based Logistics (PBL), blitt et foretrukket konsept. Kjernen i PBL er at leverandøren står ansvarlig for tilgjengeligheten til systemet og betaling knyttes opp mot den avtalte ytelsen. Implementering av PBL vil påvirke Forsvaret og krever endringer i organisasjonen for at målsettingen om en mer effektiv logistikkvirksomhet skal realiseres. Studien har et fortolkningsbasert utgangspunkt. Ved bruk av case studie som design og kvalitativ empiri har jeg undersøkt: Hvordan implementeres PBL i Forsvaret, som er oppgavens problemstilling. Ved å benytte tidligere forskning og litteratur fra SCM, PBL, industriell nettverksanalyse og endringsledelse har jeg skapt et grunnlag for å undersøke hvordan PBL oppfattes, hvordan PBL påvirker og hvordan PBL endrer Forsvaret. Jeg har benyttet systemene F-35 (nye kampfly) og AW101 (nye redningshelikoptre) som undersøkelsesenheter siden disse implementeres med en PBL løsning høsten 2017. Analysen av innsamlet empiri viser at Forsvaret ikke har gjort nødvendige endringer og tilpasninger for å kunne utnytte potensialet som ligger i en PBL løsning. PBL oppfattes ikke som en organisasjonsendring i Forsvaret, men som en del av innføringen av nytt luftmateriell. Det fører til manglende overordnet strategi og tilnærming til PBL og implementeringen foregår bottom-up uten en ledelsesforankret endringsprosess. Strukturelle og kulturelle endringer blir i liten grad tilpasset PBL og fører til overlapping av aktiviteter og ressurser mellom leverandøren og Forsvaret. Kunnskap om hva PBL implementering krever, virker mangelfull på ledelsesnivå. Uten nødvendige endringer vil PBL oppleves som et dyrt konsept og ikke nødvendigvis bidra til en effektivisering av Forsvarets logistikkvirksomhet. PBL vil likevel trolig føre til økt operativitet og bedre tilgjengelighet. Effekten av PBL bør måles i militær evne fremfor økonomiske målsettinger. PBL er først og fremst et konsept for å få best mulig ytelse til «warfighter», ikke et verktøy for å redusere kostnader.

This master thesis analyses organizational changes that occur in the Norwegian Armed Forces when new systems with Performance Based Logistics (PBL) contracts are implemented. To answer this research question a non-positivist approach using a qualitative research method has been used. The study has focused on PBL implementation of the new multirole fighter F-35, and the new Norwegian All Weather Search and Rescue Helicopter, AW101. Both systems are implemented while this thesis is in its final phase. In order to characterize the changes, earlier studies and literature from Supply Chain Management, PBL, Industrial Marketing and Purchasing and change management have been used as a foundation. Political and strategic military level want to utilize the PBL concept for a more effective logistic service throughout the Armed Forces. In order to achieve this, the organization needs to change in structure, expertise and culture in accordance with findings in earlier studies and literature. This thesis main findings are that implementation of PBL is not considered an organizational change, but rather a part of the introduction of new air systems. Thus, the Armed Forces have not outlined any overall change process for PBL implementation. Further, strategic level seems not to hold in-depth knowledge of PBL nor engage themselves in the implementation activities, which results in a bottom-up approach and lack of a coherent and coordinated PBL strategy. Resources and activities are not sufficiently aligned between the contractors and the Armed Forces, resulting in overlapping capacities. Cultural consequences are not addressed in order to shift from an autonomous problem solving culture to establishing customer-supplier relations and utilizing the full potential of a PBL concept. Even so, a PBL concept will most likely result in an increased air vehicle availability and operational capacity. The effects of PBL should therefore be measured by these factors and not by economic savings. After all, PBL is a concept for providing the best possible performance for the warfighter, not a tool for reducing cost.