| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en litteraturstudie som undersøker om vi basert på læringsteori og forskningslitteratur kan anta at soldater vil oppnå bedre skyteferdigheter dersom deler av skyteutdanningen foregår i simulator. Oppgavens empiriske grunnlag er ti studier om læringseffekten av trening i skytesimulator. Funnene i disse studiene er vider validert opp mot læringsteori.
Funnene i denne bacheloroppgaven viser at man med forankring i læringsteori og oppgavens empiriske grunnlag kan anta at soldatene vil bli bedre skyttere dersom deler av utdanningen foregår i skytesimulator. Det kan forventes at en kombinasjon av simulatortrening og skarpskyting vil gi bedre resultater enn hva skarpskyting gir alene. Funnet beskrevet over antyder da at det vil være formålstjenlig å supplere dagens skyteutdanning med trening i skytesimulator. Det er vert å merke at for at skytesimulator skal være et nyttig utdanningsverktøy, må noen sentrale forutsetninger ligge til grunn.
Instruktørens rolle er av avgjørende betydning, og kan ikke erstattes av en simulator. Instruktøren bør også gjennomføre en debrifing av soldatene i etterkant av simuleringer som tar for seg hva soldatene erfarte, følte og hvordan det ville være å gjennomføre øvelsen ved skarpskyting. Utdanning i simulator må følge gjeldene læringsprinsipper, som eksempelvis intensitet, progresjon, positiv feedback og selvmonitorering. Det må også foreligge en utdanningsplan som setter simulatortreningen inn i en større kontekst. Simulatortrening passer godt for nybegynnere, men har også bruksområder for viderekommende skyttere.
Skytesimulatorer kan ikke erstatte behovet for skarpskyting. | nb_NO |
