Treffsikkerhet i Forsvaret - hvordan treffer Forsvaret på sine kostnadsestimater i investeringsprosjekter?

Abstract

I Forsvaret investeres det for omtrent 12,1 milliarder kroner hvert år. I en tid med stort fokus på effektivisering og økonomisering rettes også fokuset mot investeringsprosjekter og de prosessene som hører til. Denne oppgaven er initiert av investeringsavdelingen i Forsvarsmateriell (FMA/Inv), og dreier seg om treffsikkerheten til kostnads- og usikkerhetsanalysen i prosjekter. FMA ønsker at disse analysene gjøres grundig og at de gir Forsvaret forutsigbarhet i forhold til hva den endelige kostnaden blir. Problemstillingen for oppgaven er: Hvor godt treffer Forsvaret på sine kostnadsestimater i investeringsprosjekter? Vi har besvart oppgaven ved å se på estimert kostnad for etatens styringsmål opp imot faktisk kostnad. Styringsmålet er beregnet slik at det er 50% sannsynlig at et prosjekt vil treffe målet eller underforbruke, og kalles P(50). Vi har gjort en utvalgsundersøkelse med 110 prosjekter. Datagrunnlaget vi har benyttet er Forsvarets Investeringsdatabase (FID) og prosjektenes termineringsrapporter. Resultatet av analysen viser at vi ikke treffer som forventet ut ifra teorien. Det var hele 80% som underforbrukte i forhold til etatens styringsmål, og gjennomsnittlig avvik ble 11,17% i underforbruk. Utvalget hadde en venstreskjev kurve, med hovedtyngde nært opptil styringsmålet. Gjennom to korrelasjonsanalyser fant vi også at det ikke var sammenheng mellom prosjektenes størrelser (i kroner) og avviket fra styringsmålet. Samme resultat fikk vi når vi sjekket om det var sammenheng mellom oppstartstidspunktet for prosjektet og avviket fra styringsmålet. Konklusjonen på problemstillingen er at Forsvaret ikke treffer godt på sine kostnadsestimater i investeringsprosjekter. Veldig kort oppsummert er dette på bakgrunn av at 80% av prosjektene hadde et underforbruk i forhold til estimatet for etatens styringsmål. Dersom våre resultater viser et korrekt bilde av virkeligheten tyder dette på at Forsvaret enten er dårlige på kostnads- og usikkerhetsanalyser eller kostnads- og usikkerhetsstyring. Dette kan medføre et eller flere av følgende forhold: 1. Redusert ytelse 2. Sløsing med midler 3. Prosjekter som burde blitt gjennomført, blir ikke gjennomført fordi det ikke er tilgjengelige midler.