Sivilisering av militær logistikk - et dilemma med hensyn til krigens folkerett?

Abstract

Politiske ambisjoner om modernisering av logistikk støttestrukturen og økt fokus på sivilt-militært samarbeid er grunner til at stadig mer av den militære logistikken ivaretas av private kommersielle aktører. Denne studien peker på folkerettslige utfordringer som dukker opp i kjølvannet av dette.

Oppgavens overordnede problemstilling er: I hvilken grad utfordrer distinksjonsprinsippet i krigens folkerett bruken av sivile logistikkaktører i militære operasjoner? Hensikten med dette spørsmålet er å få bedre innsikt i hvilken grad reglene i krigens folkerett her utfordrer, eller legger begrensninger. Problemstillingen i denne oppgaven er av juridisk karakter, da den omhandler et folkerettslig spørsmål. Denne studien har derfor valgt å kombinere to ulike metoder; juridisk metode for å få oversikt over juridisk teori, og samfunnsvitenskapelig kvalitativ metode for å undersøke praksis.

Krigens folkerett er regler som regulerer hvordan militære operasjoner i en væpnet konflikt skal gjennomføres, med den hensikt å beskytte både stridende og sivile personer og objekter mot unødvendige skader og lidelser. Disse reglene bygger blant annet på distinksjonsprinsippet, som i all hovedsak betyr å holde sivile adskilt fra militære aktiviteter, -personell og -objekter. De sentrale juridiske funnene i denne studien er at sivile logistikkaktører i utgangspunktet er å regne som sivile, det vil si ikke stridende (kombattante). Dette får konsekvenser i to dimensjoner; For det første betyr det at de ikke har lov å delta direkte i fiendtligheter (stridshandlinger), og for det andre at de skal særlig beskyttes mot følgeskader («collateral damage»). Krigens folkerett legger med dette begrensninger på hva sivile logistikkaktører kan utføre, og stiller krav til beskyttelse som kan begrense muligheter for bruk.

Med støtte fra respondentene i denne studien diskuteres en rekke praktiske logistikkeksempler for å undersøke hvorvidt aktivitetene er under eller over terskelen for direkte deltagelse i fiendtligheter, og hvorvidt sivile logistikkaktører er utsatt for å følgeskade. Å vurdere graden av dette avhenger av situasjonen.

Studien viser at det folkerettslige perspektivet er noe som må tas hensyn til i utviklingen av Forsvarets logistikkonsepter.

Summary Political ambitions for the modernization of logistical support structure combined with an increased national focus on the civilian – military co-operation, are factors that facilitates a larger portion of military logistics on the hands of private and commercial actors, also called Contractor support to operations (CSO). This paper focuses on the aspects of International Humanitarian Law (IHL) surfacing as a result of this.

The main hypothesis of this paper is: “To what extend will the principle of distinction in IHL challenge the use of CSO?” The purpose of this question is to increase the knowledge regarding the challenges or the limitations that IHL put on the use of civilian logistical workers/specialists in military operations. The hypothesis in this paper is judicial as it discusses IHL. Thus this paper will combine both judicial method in order to present the theory of law, and social qualitative methode in order to analyze the defacto tradecraft of logistics.

IHL embraces rules that regulate how to conduct military operations in armed conflict. The purpose is to protect soldiers, civilians and objects from unnecessary suffering and damage. These rules are among other factors based on the principle of distinction; a principle that emphasizes the importance of keeping civilians apart from military operations, -personnel, and –objects. The main judicial discoveries in this paper are the following; the CSOs are civilians, meaning non-combatants. This means that they are not allowed a direct participation in hostilities, and they are to be protected against collateral damage. Thus IHL puts limitations on the use of CSOs.

Supported by the respondents of this study/paper several practical examples regarding logistic are discussed. These examples embraces logistical services both below and above the level of participation in hostilites, including risk-assessments regard to civilian logistic workers especially exposed to collateral damage from legal military attacks. To assess the extent of how IHL challenges the use of civilian logistic workers depends upon each situation.

According to this stydy, the IHL perspective has to be taken into account when defence logistical concepts are developed.