| dc.description.abstract | Denne oppgaven ser på vertslandsstøtte, også kalt Host Nation Support (HNS), i Norge. Oppgaven er en analyse av hvordan HNS har utviklet seg i perioden 2000-2014 og hvilken effekt HNS har på forholdet til allierte.
HNS er kort fortalt den støtte Norge gir til andre lands styrker når disse øver, trener eller opererer i eller ut fra Norge. Omfanget og kvaliteten av denne støtten vil i en eller annen grad påvirke alliertes ønske, vilje og evne til å operere i Norge. Det norske forsvaret har gjennomgått en omfattende nedskalering og restrukturering siden år 2000. Oppgaven fokuserer derfor på tiden fra 2000 og frem til i dag, men beskriver samtidig utviklingen før i mer generelle termer.
Oppgaven beskriver først hvordan HNS fungerer i Norge og analyserer utviklingen siden årtusenskiftet innenfor fire parametere; formelle rammer, prioriteringer, organisering og faktisk bruk. Faktoren formelle rammer omfatter nasjonale og allierte styrende dokumenter og inngåtte avtaler som påvirker HNS i Norge. Deretter vil analysen se på prioritering i form av det politiske fokus og økonomiske prioritet temaet har hatt i perioden. Videre analyseres organiseringen i form av kommando og kontroll og avdelinger som er dedikert til HNS i Norge. Den siste faktoren, faktisk bruk, omhandler bruken av norsk HNS til støtte for alliert øving og trening i Norge og amerikanske operasjoner utenfor landets grenser. Disse faktorene gir samlet en bakgrunn for å si noe om utviklingen som har funnet sted i den undersøkte perioden.
Oppgavens andre hoveddel ser på hvilken effekt HNS oppfattes å ha på forholdet til allierte ut fra intervjuer med nasjonale og allierte nøkkelpersoner. Avslutningsvis søker oppgaven å trekke noen konklusjoner på utviklingen som har funnet sted, hvilken påvirkning HNS faktisk har på forholdet til allierte og om det er noen sammenheng mellom utviklingen og påvirkningen.
Analysen viser at det mangler en langsiktig strategisk plan for HNS i Norge, hvilket gjør at temaet gjerne ikke vies tilstrekkelig oppmerksomhet i ulike prosesser. Det ser i den forbindelse ut til at det gjennom den undersøkte perioden og i dag er et gap mellom retorikk og praksis. Optimalt sett skal disse selvsagt følges ad, men som studien viser har dette ikke vært tilfelle innenfor HNS. Videre synes det som at det er en forskjell i oppfattelsene fra norsk og alliert synspunkt hvorfor HNS er viktig og hvilken effekt som ønskes oppnådd med den allierte øving og treningen som finner sted i Norge. | nb_NO |
