| dc.description.abstract | I en ideell verden er en militær doktrine i sin enkleste form en samling av fastsatte læresetninger eller retningslinjer som beskriver grunnlaget for virksomheten, gir normative retningslinjer for hvordan virksomheten bør utføres, og beskriver hvilke funksjoner og kapasiteter som må besittes og beherskes for å møte doktrinens krav. For at doktrinene skal oppfattes som funksjonelle og troverdige er det viktig at innholdet i de ulike nivåenes doktriner samsvarer, og at det er samsvar mellom det skrevne ord og den praktiske utførelsen. Med er det slik i virkeligheten?
Da lite er sagt om hvordan en rent metodisk kan undersøke en doktrine, søker oppgaven å synliggjøre en metode for hvordan en kan avdekke en doktrines funksjon. I dette innledes oppgaven med en komparativ studie av JP 3-0, FM 3-0 og AFDD 2-1, der hensikten er å avdekke i hvilken grad den fellesoperative doktrinen kan anses å være et verktøy for endring i henhold til Harald Høibacks doktrinemodell. Til tross for visse forskjeller i doktrinenes teoretiske innhold konkluderer studien med at doktrinen kan anses å være et verktøy for endring, da doktrinen er sin autoritative posisjon bevisst og at den i sitt innledende kapittel tydelig fastholder at dens prinsipper og tenkning omkring fellesoperasjoner skal gjennomsyre alle deler av den militære organisasjonen. Men allikevel er det viktigste at doktrinen tar et kraftig oppgjør med den tilnærmingen som lå til grunn for krigføring i 1991. Det vil si bort fra tankene om separering og synkronisering av de forsvarsgrensvise innsatsene, og over til en tilnærming som vektlegger tett integrering og helhetlig tenkning for å skape forbedret fellesoperativ synergi. Mulige årsaker til diskrepansene i det teoretiske innholdet i doktrinene kan forklares gjennom tidspunkt for doktrinenes utgivelse, de ulike forsvarsgrenenes erfaringer fra Golfkrigen i 1991, og tradisjonelt sterke og ˮstuprørstenkendeˮ fagmiljøer i de ulike forsvarsgrenene.
På tilsvarende måte avdekker analysen av Operation Iraqi Freedom (OIF) i 2003 at det var stor grad av samsvar mellom den tilnærming og de prinsipper som den fellesoperative doktrinen skisserer og hvordan operasjonen ble gjennomført. Joint Force Commander’s (JFC) fremtredende rolle, de nylige positive erfaringene fra krigen i Afghanistan, og forsvarsminister Donald Rumsfeld’s konsept Overmatching Power var medvirkende årsaker til dette. På bakgrunn av analysen konkluderer jeg med at den fellesoperative doktrinen kan anses å være et verktøy for både endring og ledelse i henhold til Høibacks doktrinemodell. | nb_NO |
